Anna Colbjørnsdatter Ramus: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Nordrehaug i Ringeriget - no-nb digimanus 73490.jpg|Kirken og prestegården på Norderhov, der Anna Colbjørnsdatter og mannen bodde.}}

'''[[Anna Colbjørnsdatter Ramus]]''' (født 1665 eller 1667 i [[Sørum]], død 1736 på [[Norderhov]]) var prestekone på [[Norderhov]] på [[Ringerike]], og fikk heltestatus da hun under [[store nordiske krig]] lurte svenske soldater slik at norske styrker kunne overrumple dem og stoppe frammarsjen mot [[Kongsberg]] og [[Lier kommune|Lier]].

 

Anna Colbjørnsdatter var datter av sokneprest til [[Sørum prestegjeld]] [[Colbjørn Torstensen Arneberg]] (1628–1720 og Johanne Jacobsdatter Kraft (d. 1673). Hun var videre halvsøster av [[Hans Colbjørnsen]] og [[Peder Colbjørnsen]]. Hennes fødselsår er noe usikkert, enten 1665 eller 1667. 350-årsjubileet for hennes fødsel er uansett planlagt markert i 2015.

Johanna Ramus (1685–1717) ble gift med fogd [[Lars Michelsen]]. Det skal ha vært han som brakte bud om svenskene til Stein (se nedenfor). Hun døde i barselseng da datteren Anna ble født i 1717. Anna Larsdatter ble Anna Colbjørnsdatter og Jonas Ramus' eneste barnebarn (se nedenfor).  

Christian Ramus (f. 1686) reiste til [[København]] for å studere medisin. Han reiste i 1713 videre til Hamburg, og det kan se ut til å at han døde under en pestepidemi der i 1713 eller 1714. I Anna Colbjørnsdatters testamentet står det at han «gik bort og blev ei mere spurgt».

Deres femte og siste barn var Anna Sophie (1687–1722). Hun døde i barselseng da hun fikk sitt første barn, og barnet ser også ut til å ha dødd. Dersom fødselen hadde gått bra skulle hun fått gården [[Hverven]] i medgift fra faren.  

Etter at svenskene hadde satt i gang [[det første Norgesfelttoget]] i mars 1716 ble en styrke under oberst Axel Löwen sendt over [[Hadeland]] og [[Ringerike]]. De hadde to mål: Å falle general B.H. von Lützow i ryggen ved [[Gjellebekk]] i Lier, slik at det svenske angrepet som var stansa der kunne komme i gang igjen, og deretter å ta kontroll over [[Kongsberg Sølvverk]].  

Den folkelige versjonen forteller at hun serverte svenskene så rikelig med mat og drikke at de ble kampudyktige. Hun fikk samtidig sendt melding til gården [[Stein (Hole)|Stein]] i [[Hole kommune|Hole]], der det lå en norsk styrke. De ankom Norderhov klokka tre på natta, og angrep de forspiste og fordrukne svenskene. Det kom også forsterkninger fra Gjellebekk under oberst J.W. Øtken noe senere på natta, og de knuste den svenske styrken fullstendig. 42 svensker falt, omkring 140 ble tatt til fange og resten flykta til [[Oslo|Christiania]], som var under svensk kontroll. Det som skjedde har blitt kjent som «svenskelaget» - det var laget hun stelte til mer enn slaget som avgjorde saken.

Sine siste år levde Anna på [[Gusgården (Norderhov)|Gusgården]], og fikk enkepensjon fra sokneprest [[Hans Rosing]]. Jonas Ramus hadde gått bort i 1718. Det var den vanlige ordningen for presteenker at etterfølgeren i embetet betalte en pensjon, hvis det da ikke passa seg slik at de gifta seg. Sønnen [[Daniel Ramus]] hadde vært sokneprest etter faren, og var nok den første som ga henne enkepensjon. Han var velstående, for under [[kirkesalget i 1720-åra]] kjøpte han alle kirker i prestegjeldet. Anna hadde nok heller ikke noe prekært behov for pensjonen fra Rosing, for hun arva sønnen og eide dermed alle kirkene fram til sin død. Med disse fulgte en del inntekter, så hun må ha hatt til salt i grøten. Pensjonskontrakten er bevart, og forteller at de årlige ytelsene er at han skulle holde kirkene hun eide med vin, brød og lys til en kostnad av minst 50 riksdaler, at hun hadde 25 par eller 50 mål fra husmannsplassene, tilsvarende 8 riksdaler 1 ort 8 skilling, og at hun hadde inntektene av Giloug-Engen, verdt 8 riksdaler, tilsammen 66 riksdaler 1 ort 8 skilling. Senere prester brukte den samme avtalen, og interessant nok ble dette utgiftsført også når det ikke satt noen enke der. Det kan også nevnes at Rosing ikke tok med et betydelig fradrag. Han fikk nemlig inntektene av det egentlige enkesetet, [[Vestre Hønen]], ettersom Anna satt på Gusgården som hun selv eide.

 

Norderhov prestegård huser nå [[Ringerikes Museum]], og historien om Anna Colbjørnsdatter presenteres der. Blant annet kan besøkende se kulehull i veggene til det som kalles «svenskestua».

Levningene av Anna Colbjørnsdatter og Jonas Ramus, som er svært godt bevart, ble i 2002 studert grundig i en anatomisk-antropologisk undersøkelse. En populærframstilling av undersøkelsen, skrevet av [[Per Holck]], er trykt i årsskriftet ''Ringerike'' 2003. Undersøkelsen viste blant annet at hun var 153 cm høy, noe lavere enn gjennomsnittet på den tida. Hun var meget slank, og hadde spor etter påkjenning fra fem svangerskap i løpet av like mange år. En klarte ikke å fastslå noen dødsårsak.

* [[Per Holck|Holck, Per]]: «Anna Colbjørnsdatter og Jonas Ramus i Norderhov kirke» i ''Ringerike'' 2003

[[Kategori:Sørum kommune]]

[[Kategori:Sørum]]