291 440
redigeringer
m
→«Svenskelaget»: korr
m (→Familie) |
m (→«Svenskelaget»: korr) |
||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
En årsak til at historien om henne fikk så stor gjennomslagskraft, ikke bare lokal, men også nasjonalt, var at halvbrødrene Peder og Hans Colbjørnsen samme år ble berømt for sin innsats under [[angrepet på Fredrikshald 1716]]. De to var sentrale i at haldenserne satte byen sin i brann, noe som førte til at svenskene måtte trekke seg ut - og at Halden fikk sin plass i nasjonalsangen. | En årsak til at historien om henne fikk så stor gjennomslagskraft, ikke bare lokal, men også nasjonalt, var at halvbrødrene Peder og Hans Colbjørnsen samme år ble berømt for sin innsats under [[angrepet på Fredrikshald 1716]]. De to var sentrale i at haldenserne satte byen sin i brann, noe som førte til at svenskene måtte trekke seg ut - og at Halden fikk sin plass i nasjonalsangen. | ||
Sine siste år levde Anna på [[Gusgården (Norderhov)|Gusgården]], og fikk enkepensjon fra sokneprest[[Hans Rosing]]. Jonas Ramus hadde gått bort i 1718. Det var den vanlige ordningen for presteenker betalte en pensjon, hvis det da ikke passa seg slik at de gifta seg. Sønnen [[Daniel Ramus]] hadde vært sokneprest etter faren, og var nok den første som ga henne enkepensjon. Han var velstående, for under [[kirkesalget i 1720-åra]] kjøpte han alle kirker i prestegjeldet. Anna hadde nok eller ikke noe prekært behov for pensjonen fra Rosing, for hun arva sønnen og eide dermed alle kirkene fram til sin død. Med disse fulgte en del inntekter, så hun må ha hatt til salt i grøten. | Sine siste år levde Anna på [[Gusgården (Norderhov)|Gusgården]], og fikk enkepensjon fra sokneprest [[Hans Rosing]]. Jonas Ramus hadde gått bort i 1718. Det var den vanlige ordningen for presteenker betalte en pensjon, hvis det da ikke passa seg slik at de gifta seg. Sønnen [[Daniel Ramus]] hadde vært sokneprest etter faren, og var nok den første som ga henne enkepensjon. Han var velstående, for under [[kirkesalget i 1720-åra]] kjøpte han alle kirker i prestegjeldet. Anna hadde nok eller ikke noe prekært behov for pensjonen fra Rosing, for hun arva sønnen og eide dermed alle kirkene fram til sin død. Med disse fulgte en del inntekter, så hun må ha hatt til salt i grøten. | ||
Hun overlevde alle sine barn. Da hun døde, omkring 70 år gammel, hadde hun bare ett barnebarn, Anna Larsdatter, men hele tolv oldebarn gjennom henne. Anna Larsdatter var hennes enearving. Fordi hun fikk så mange barn er det, til tross for at det altså bare ble ett barnebarn på Anna Colbjørnsdatter, mange på Ringerike som kan spore slekt tilbake til henne. | Hun overlevde alle sine barn. Da hun døde, omkring 70 år gammel, hadde hun bare ett barnebarn, Anna Larsdatter, men hele tolv oldebarn gjennom henne. Anna Larsdatter var hennes enearving. Fordi hun fikk så mange barn er det, til tross for at det altså bare ble ett barnebarn på Anna Colbjørnsdatter, mange på Ringerike som kan spore slekt tilbake til henne. | ||
Anna Colbjørnsdatters lik lagt sammen med mannens levninger i krypten under [[Norderhov kirke]]. Helt fram til 1960-åra lå de naturlig mumifiserte likene til allmenn beskuelse under glasslokk, men så ble krypten stengt for besøkende. Kistene har nå vanlig lokk. Det har vært en diskusjon om hvorvidt det egentlig er henne som ligger i kisten, fordi hun ikke er oppført i kirkeboka som død og begravet i Norderhov. Dette er i og for seg ikke uvanlig for tida, for lovens krav til prestene var at vielser og dåpshandlinger skulle føres inn. For begravelser var det bare et krav om at gravsteder skulle registreres, og hun hadde jo et privat gravsted i krypten. Et portrett av Anna Colbjørnsdatter fra 1701 henger i Norderhov kirke, og en ansiktsmåling av dette og levningene i krypten viser et svært godt sammenfall. Når man også tar med i betraktningen at det ikke er noen kontrovers omkring Jonas Ramus' levninger er det liten eller ingen grunn til å tro annet enn at det er hans kone som ligger sammen med ham. | Anna Colbjørnsdatters lik lagt sammen med mannens levninger i krypten under [[Norderhov kirke]]. Helt fram til 1960-åra lå de naturlig mumifiserte likene til allmenn beskuelse under glasslokk, men så ble krypten stengt for besøkende. Kistene har nå vanlig lokk. Det har vært en diskusjon om hvorvidt det egentlig er henne som ligger i kisten, fordi hun ikke er oppført i kirkeboka som død og begravet i Norderhov. Dette er i og for seg ikke uvanlig for tida, for lovens krav til prestene var at vielser og dåpshandlinger skulle føres inn. For begravelser var det bare et krav om at gravsteder skulle registreres, og hun hadde jo et privat gravsted i krypten. Et portrett av Anna Colbjørnsdatter fra 1701 henger i Norderhov kirke, og en ansiktsmåling av dette og levningene i krypten viser et svært godt sammenfall. Når man også tar med i betraktningen at det ikke er noen kontrovers omkring Jonas Ramus' levninger er det liten eller ingen grunn til å tro annet enn at det er hans kone som ligger sammen med ham. | ||
==Ettermæle== | ==Ettermæle== | ||