Anna Holck (1877–1957)
Anna Holck (født 29. juni 1877 på Hamar, død 17. desember 1957 på Østre Toten) grunnla rekonvalesensinstitusjonen Godthaap i Bærum og eldrehjemmet Otium i Oslo. Holck arbeidet i mange år som tegnelærerinne og var aktiv i lokalpolitikk og organisasjonsliv.
Familiebakgrunn
Anna kom fra en embetsmannsslekt. Foreldrene var Henriette Margrethe (1853-1897, født Klouman i Kristiania) og teolog og skoleadministrator Ole Elias Holck (1831-1909, brorsønn av stortings- og eidsvollsmannen med samme navn). Anna hadde tre eldre søstre: Marie (f. 1857), Karen (f. 1864) og Vilhelmine (f. 1873), som alle var født i Bergen, farens fødeby. Da faren ble skoledirektør i Hamar stift i 1875, flyttet familien dit.
Utdannelse og lærervirke
Etter å ha arbeidet på farens kontor noen år, gikk hun i 1899-1900 på Oslo kunst- og håndverksskole. I folketellingen for 1900 er hun oppført som kontorist og lærerinne ved en privatskole på Hamar. I 1910 som lærerinne ved en offentlig skole i byen. I følge Sandberg arbeidet hun som tegnelærerinne på Hamar til 1919.
I 1904 deltok Holck på en kunst- og tegnekongress i Bern og i 1908 på en tilsvarende i London. Hun ledet i 1914 Statens tegnekurs for lærere og holdt flere andre tegnekurs rundt omkring i landet. I 1913 utga hun en håndbok for lærere og elever: Tegning etter gjenstande. Hun skal ha etterlatt seg en del egenproduserte malerier.
Politisk virke
Holck var aktiv i lokalpolitikken og satt mellom 1911 og 1918 i bystyret og formannskapet i Hamar. En periode var hun formann i Hamar Høyre. Hun var mye brukt som foredragsholder i forbindelse med valg og engasjerte seg særlig i sosiale spørsmål. I 1916 ble hun landets første kvinnelige 17. mai-taler på Hamar.
Kvinnesak var også et felt Holck engasjerte seg i. I 1906 var hun sekretær i Hamar og Omegns kvindelige Diskussions- og Stemmeretsforening, som ble stitet samme år. På hennes initiativ ble Hamar Kvindeklub, også kalt (?) Høire og frisendede venstre kvinders klub, stiftet i 1911. Hun var også med i styret for Landskvindestemmeforeningen, der hun i 1909 var sekretær for utenlandsk korrespondanse. Samme år ble hun av Norske kvinners nasjonalråd valgt som en av delegatene til et internasjonalt møte i Toronto.
Godthaab rehabiliteringssenter
Holck hadde selv vært syk og sett behovet for en institusjon som ga folk mulighet for å gjenvinne helse og arbeidskraft. I 1918 fikk hun inn en innbydelse i Morgenbladet om å opprette et hjelpefond for en slik institusjon. Det ble nedsatt en arbeidskomité med overlege Lyder Nicolaysen som formann, direktør Thune-Larsen jr som viseformann, Holck som sekretær og kasserer og ellers bokhandler Chr. Dybwad, Anna Holst og lege Louise Isachsen.
Innsamlingsmetodene var kreative. Holck organiserte blant annet utlodninger, industrilotteri og tippekonkurranser. Hun opprettet også et blomsterfond... I tillegg oppfordret hun landets kommuner til å bevilge 10 øre pr innbygger. Etter sju år, inkludert to måneders innsamlingsreise rundt om i landet, hadde Holck fått inn en og en kvart million kroner! Resten av beløpet som trengtes for å få bygd opp institusjonen, ble skaffet som banklån.
Godthaap ble innviet i 1925. Plassene var tiltenkt de ubemidlede dannede, de som med tidens terminologi ble omtalt som "verdige". Holck var hjemmets første bestyrerinne. I følge Sandborg, så hun på seg selv som den kjærlige mor for den familien hjemmet ville bli.
Det skulle ikke helt gå som hun hadde sett for seg. Pasientene uteble og institusjonen havnet raskt på konkursens rand. Både styrings- og arbeidskomitéen ville stramme inn på driftsutgiftene, men Holck var uenig og satte stillingen sin inn på dette. Resultatet ble at gründeren og resten av personalet ble sagt opp i 1928. Godthaap ble midlertidig stengt.
Otium eldrehjem
Holck flyttet etter dette tilbake til Oslo. Her åpnet hun eldrehjemmet Otium i Gabels gate, sammen med sin venninne Kristine Mejlender, som trolig var sykepleier. Holck trakk seg tilbake fra stillingen av helseårsaker.
Ettermæle
På 70-årsdagen i 1947 ble Holck tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.
I 1957 døde hun på Labo hvilehjem på Østre Toten, men ble begravet på Hamar kirkegård. Hun var ugift og barnløs.