291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Anne var datter av husmann Anders Didriksson og hans kone Marte Olsdotter, og vokste opp på plassen [[Sæter under Mustad]] i Vardal, som nå ligger i [[Gjøvik kommune]]. Hun kom til Christiania omkring 1841, som tjenestepike hos gullsmed [[Herman Øyseth]] og hans familie. Øyseth var en anerkjent håndverker, som blant annet er kjent for å ha laga arvefyrstekrona i 1846. Hun fikk to barn utenfor ekteskap, først Christian i 1843 og så Anders Oluf i 1845. For Christians vedkommende ble matros Ole Hansen oppgitt som barnefar. Christian skrev selv på baksiden av sin dåpsattest at dette ikke var sant; det var Øyseth som var faren. Han tok senere navnet Christian Olsen Øyseth, altså en kombinasjon av patronym henta fra den oppgitte faren og den angivelige biologiske farens slektsnavn. For Anders Olufs vedkommende ble Herman Øyseth oppgitt som far. Øyseth forble gift, og hans kone overlevde ham. Han var meget velstående da han døde i 1881, og etterlot blant annet familiens hus i [[Nedre Slottsgate]] 19 til sin kone. Øyseth hadde ikke barn i ekteskapet. | Anne var datter av husmann Anders Didriksson og hans kone Marte Olsdotter, og vokste opp på plassen [[Sæter under Mustad]] i Vardal, som nå ligger i [[Gjøvik kommune]]. Hun kom til Christiania omkring 1841, som tjenestepike hos gullsmed [[Herman Øyseth]] og hans familie. Øyseth var en anerkjent håndverker, som blant annet er kjent for å ha laga arvefyrstekrona i 1846. Hun fikk to barn utenfor ekteskap, først Christian i 1843 og så Anders Oluf i 1845. For Christians vedkommende ble matros Ole Hansen oppgitt som barnefar. Christian skrev selv på baksiden av sin dåpsattest at dette ikke var sant; det var Øyseth som var faren. Han tok senere navnet Christian Olsen Øyseth, altså en kombinasjon av patronym henta fra den oppgitte faren og den angivelige biologiske farens slektsnavn. For Anders Olufs vedkommende ble Herman Øyseth oppgitt som far. Øyseth forble gift, og hans kone overlevde ham. Han var meget velstående da han døde i 1881, og etterlot blant annet familiens hus i [[Nedre Slottsgate]] 19 til sin kone. Øyseth hadde ikke barn i ekteskapet. | ||
Den 24. juni 1849 gifta Anne seg med forpakter og murer Christen Evensen (1825–1884)<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=570&idx_id=570&uid=ny&idx_side=-522 Aker, Ministerialbok nr. 19 (1842-1852), Ekteviede 1849, side 489]</ref>. De bosatte seg på plassen Ekeberglien. I 1865 ble de registrert i [[Brenneriveien|Brænderibakken]] 143B, sammen med sønnen Carl Christensen (født 1847 eller 1849) og datteren Walborg Christensdatter<ref> | Den 24. juni 1849 gifta Anne seg med forpakter og murer Christen Evensen (1825–1884)<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=570&idx_id=570&uid=ny&idx_side=-522 Aker, Ministerialbok nr. 19 (1842-1852), Ekteviede 1849, side 489]</ref>. De bosatte seg på plassen Ekeberglien. I 1865 ble de registrert i [[Brenneriveien|Brænderibakken]] 143B, sammen med sønnen Carl Christensen (født 1847 eller 1849) og datteren Walborg Christensdatter<ref>{{folketelling|pf01038027019104|Marie Evensen|1865|Kristiania kjøpstad}}</ref>. I 1875 er de så registrert i Lerfalds gade 3<ref>{{folketelling|Marie Evensen|1875|Kristiania kjøpstad}}</ref>.Etter mannens død flytta hun til et hus i Gravergaden, nå [[Konows gate]] 23, der hun bodde til sin død. | ||
Anne hadde lært mye om gamle kurer for alle slags sykdommer. Det var en blanding av magiske ritualer som måling med ulltråd, støping i bly, signing, håndspåleggelse og påkallelse av guddommelig hjelp, og tradisjonelle virkemidler som urter, igler, [[kopping]] og livsstilsendringer. Det ble også hevda at hun var synsk, og hun skal ha virka som spåkone. Mange av hennes pasienter kom langveis fra, for hennes ry strakk seg langt utafor byen. | Anne hadde lært mye om gamle kurer for alle slags sykdommer. Det var en blanding av magiske ritualer som måling med ulltråd, støping i bly, signing, håndspåleggelse og påkallelse av guddommelig hjelp, og tradisjonelle virkemidler som urter, igler, [[kopping]] og livsstilsendringer. Det ble også hevda at hun var synsk, og hun skal ha virka som spåkone. Mange av hennes pasienter kom langveis fra, for hennes ry strakk seg langt utafor byen. | ||