Anne Brannfjell

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Portrettbilde av Anne Brannfjell.
Foto: Albert Løkke
Anne Brannfjelds vei fikk navn etter Anne i 2008
Foto: Nsaa

Anne Brannfjell (eg. Anne-Marie Andersdotter, senere omtalt som Anne Evensen Brandfjeld; født 19. april 1815 i Vardal[1], død 2. januar 1905 i Oslo) var regna som signekone og helbrederske. Hun bodde og virka en del år på husmannsplassen Ekeberglien ved Brannfjell på Ekeberg, og det er fra dette høydedraget hun har sitt tilnavn.

Liv

Anne var datter av husmann Anders Didriksson og hans kone Marte Olsdotter, og vokste opp på plassen Sæter under Mustad i Vardal, som nå ligger i Gjøvik kommune. Hun kom til Christiania omkring 1841, som tjenestepike hos gullsmed Herman Øyseth og hans familie. Øyseth var en anerkjent håndverker, som blant annet er kjent for å ha laga arvefyrstekrona i 1846. Hun fikk to barn utenfor ekteskap med ham, først Christian (1843–1925) og så Anders Oluf (1845–1851). Christian ble født den 7. desember 1843 på England under Ekeberg. For Christians vedkommende ble matros Ole Hansen oppgitt som barnefar. Christian skrev selv på baksiden av sin dåpsattest at dette ikke var sant; det var Øyseth som var faren. Anne skal ha visst at matrosen var død kort tid før fødselen, så det var ikke noen fare forbundet med å bruke hans navn. Gutten tok senere navnet Christian Olsen Øyseth, altså en kombinasjon av patronym henta fra den oppgitte faren og den angivelige biologiske farens slektsnavn. For Anders Olufs vedkommende ble Herman Øyseth oppgitt som far. Øyseth forble gift, og hans kone overlevde ham. Han var svært velstående da han døde i 1881, og etterlot blant annet familiens hus i Nedre Slottsgate 19 til sin kone. Øyseth hadde ikke barn i ekteskapet.

Anders Oluf ble født 12. juli 1845, og døpt i Oslo Hospitals kirke den 24. august samme år. Han skal ha blitt født hos Jens Andersen i Lakkegata, mens mora bodde hos Morten Halvorsen. Også han var født utafor ekteskap, men denne gang ble Herman Øyseth oppgitt som barnefar.[2]

Den 24. juni 1849 gifta Anne seg med forpakter og murer Christen Evensen (1825–1884)[3]. De bosatte seg på plassen Ekeberglien, som han hadde overtatt etter sine foreldre Even Knutsen og Karen Svendsdatter.[4]

Paret fikk sitt første felles barn samme år som de gifta seg. Carl Christensen ble født 28. november 1849 (altså fem måneder etter bryllupet), og døpt i Oslo Hospitals kirke 23. juni 1850.[5]

Den 16. februar 1851 mista Anne sin andre sønn, Anders Oluf. Han var da omtrent fem og et halvt år gammel. Han ble gravlagt fra Oslo Hospitals kirke den 2. mars 1851. Dødsårsaken var kjertelsyke, en form for tuberkulose.[6] Ifølge kirkeboka bodde de på Grønland, men de må fortsatt ha vært på Ekeberglien i 1851.

Den første dattera ble født 23. februar 1852, og fikk navnet Karen Mathea Christensdatter. Hun ble døpt i Oslo Hospitals kirke den 12. september 1852. Foreldene bodde på Ekeberglien. [7]

Datter nummer to fikk navnet Birthe Marie. Hun ble født 10. januar 1855, og døpt 9. september samme år i Oslo Hospitals kirke. Ogås i hennes tilfelle bodde foreldrene på Ekeberglien.[8]

I folketellinga 1865 finner vi dem på Ekeberglien, med hennes sønn Christian Olsen (Øyseth) og deres felles døtre Karen M (f. 1853) og Marie (f. 1855).[9]

I 1874 flytta familien til Ryenbergveien 5, og Ekeberglien ble trolig revet kort tid etter. Christen Evensen og Anne sønn Christian Olsen Øyseth kjøpte eiendommen for 150 spd. den 30. mai 1874. Christian Olsen solgte sin andel til stefaren for 800 kroner den 17. juli 1882.[10] Vi finner Anne i Ryenbergveien 5 i folketellinga 1885, da hun var enke.[11]

I 1884 døde Christen Evensen, og de må ha skjønt at det nærma seg slutten. Anne og Christen satte nemlig opp gjensidig testamente. Begge signerte med påholden penn; dette er en interessant opplysning, fordi det tar livet av myten om at Anne skrev ned sine kurer som signekone. Hun kan ha fått andre til å skrive ned ting, men sjøl kunne hun ikke skrive sitt eget navn.[12]

Christen Olsen Øyseth flytta til Gravergaden 25 (nå Konows gate, og kjøpte også nummer 23. Anne må ha flytta litt rundt de siste årene, for i 1894 bodde hun i Gravergaden 23, og i 1896 i Ahnfeldts gate.[13]

Anne døde 2. januar 1905, og ble gravlagt på Oslo kirkegård den 9. januar. I kirkeboka blir hennes adresse da oppgitt som Konows gate 23, for Gravergaden skifta navn i 1901. Navnet er oppgitt å være Anne Marie Brandfjeld. Fødselsdatoen blir feilaktig oppgitt å være 20. april 1812.[14]

Signekone

Anne hadde lært mye om gamle kurer for alle slags sykdommer. Det var en blanding av magiske ritualer som måling med ulltråd, støping i bly, signing, håndspåleggelse og påkallelse av guddommelig hjelp, og tradisjonelle virkemidler som urter, igler, kopping og livsstilsendringer. Det ble også hevda at hun var synsk, og hun skal ha virka som spåkone. Mange av hennes pasienter kom langveis fra, for hennes ry strakk seg langt utafor byen.

Særlig kjent ble hun for behandling av rakitt, også kjent som engelsk syke eller svekk. Denne sykdommen ramma særlig barn i byer. Vi vet i dag at sykdommen skyldes mangel på vitamin D, og at levekårene var skyld i den. Fattigdom med tilhørende dårlig kosthold, trangboddhet samt lite lys og frisk luft var utbredt, og særlig barna tålte ikke dette. Annes behandling var, sett med vår kjennskap til hva som forårsaker sykdommen, svært god. Hun anbefalte å komme ut daglig i frisk luft og sol (som styrker inntaket av vitamin D), holde seg innendørs i tåkevær (forurensinga ble verre, altså bra for allmennhelsa), sjøbad om sommeren (bra for allmennhelse og gir mer sol på kroppen), næringsrik mat (bra for allmennhelse og kan øke inntak av vitamin D), tran (naturlig kilde til vitamin D) og tilskudd av urter (kan ha effekt hvis riktige urter er valgt). Summen er at hun traff meget godt med råd som økte inntaket av vitamin D og som ellers er bra for allmennhelsa. Først i 1886 kom en fagmedisinsk beskrivelse av rakitt i Norge, og etter dette begynte legene å interessere seg for sykdommen. Men da Anne var på sitt mest aktive med behandling av rakitt var det altså ingen annen å gå til enn kloke koner. Andre tilstander hun var kjent for å behandle var smertefulle ledd, hudsykdommer, eksem, håravfall, innvollsorm og kjertelsykdommer. Dersom hennes råd i slike tilfeller var av samme type som ved rakitt, er det all grunn til å tro at mange har fått god hjelp fra henne. Hun skal ha utstrålt en selvsikkerhet og verdighet som ga pasientene ro og trygghet, og også dette kan ha bidratt til, om ikke helbredelse så i det minste mindre mismot og dermed noe bedre prognoser. Anne skal ikke ha tatt betalt for sine tjenester.

Ettermæle

I 1998 ble det satt opp en minnetavle over henne på Brannfjell. Og i 2008 fikk en vei i området hvor hun bodde, som lenge hadde hett bare Vei 2749, navnet Anne Brannfjelds vei.

Referanser

  1. ↑ Vardal, Ministerialbok nr. 4 (1814-1831), Fødte og døpte 1815, side 5
  2. ↑ Oslo Hospital / Gamlebyen, Ministerialbok nr. 3 (1829-1849), Fødte og døpte 1845, side 106
  3. ↑ Aker, Ministerialbok nr. 19 (1842-1852), Ekteviede 1849, side 489
  4. ↑ Se Ekeberglien under Ekeberg.
  5. ↑ Oslo Hospital / Gamlebyen, Ministerialbok nr. 4 (1850-1857), Fødte og døpte 1850, side 9.
  6. ↑ Oslo Hospital / Gamlebyen, Ministerialbok nr. 4 (1850-1857), Døde og begravede 1851, side 329
  7. ↑ Oslo Hospital / Gamlebyen, Ministerialbok nr. 4 (1850-1857), Fødte og døpte 1852, side 56.
  8. ↑ Oslo Hospital / Gamlebyen, Ministerialbok nr. 4 (1850-1857), Fødte og døpte 1855, side 132.
  9. ↑ Marie Andersdatter i folketelling 1865 for Østre Aker prestegjeld fra Digitalarkivet.
  10. ↑ Jarnøy, Dag: Lokalhistorie ved Ekebergskråningen: fra Gamlebyen til Brannfjell de siste 300 år. Utg. Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening. [2014]., s. 38.
  11. ↑ Anne Marie Andersdatter i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
  12. ↑ Jarnøy, Dag: Lokalhistorie ved Ekebergskråningen: fra Gamlebyen til Brannfjell de siste 300 år. Utg. Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening. [2014]., s. 39.
  13. ↑ Jarnøy, Dag: Lokalhistorie ved Ekebergskråningen: fra Gamlebyen til Brannfjell de siste 300 år. Utg. Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening. [2014]., s. 44.
  14. ↑ Oslo Hospital / Gamlebyen, Ministerialbok nr. 9 (1888-1909), Døde og begravede 1905, side 215

Kilder

Eksterne lenker

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Anne_Brannfjell&oldid=1246026»