Anne Haavie: Forskjell mellom sideversjoner

m
sortkey
m (Litt mer.)
m (sortkey)
 
(8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Anne Haavie]]''' ble født i [[Enebakk]] i 1809<ref>Kruken oppgir 1809 som fødselsår, mens Kirkeby oppgir 1810.</ref> som Anne Rebekka Holmsen. Hun var gift med læreren Ole Haavie på [[Møllergata skole]]. I folketellinga for 1865 står ekteparet oppgitt med adresse [[Rådhusgata]] 18<ref>Kruken 2002</ref>.
'''[[Anne Haavie]]''' (født i [[Enebakk]] i 1809<ref>Se diskusjon om fødselsår på [http://nn.wikipedia.org/wiki/Anne_Haavie Nynorsk wikipedia]</ref> som Anne Rebekka Holmsen, død 1888 i [[Kristiania]]) var gift med læreren Ole Haavie på [[Møllergata skole]]. I folketellinga for 1865 står ekteparet oppgitt med adresse [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 18<ref>Kruken 2002</ref>.


På grunn av iherdig innsats fra Kristoffer Kruken kjenner ettertiden henne som opphavskvinnen til den melodien som vanligvis brukes til [[Aasmund Olavsson Vinje]]s dikt ''Blåmann, Blåmann bukken min''.  
På grunn av iherdig innsats fra [[Kristoffer Kruken]] kjenner ettertiden henne som opphavskvinnen til den melodien som vanligvis brukes til [[Aasmund Olavsson Vinje]]s dikt ''Blåmann, Blåmann bukken min''.  


Melodien ble trykt første gang i ''Melodier til Knutsens, Bentsens og Johnsons Børnesange'' i 1870. Året etter ble den trykt i ''Norske Visor aat Skulom'' redigert av Ingvar Bøhn. Ingen av disse oppga Anne Haavie som kilde. Men i ''Folkesangboken'' redigert av Jacob N. Kobberstad og Ole Koppang sto det oppført "Fru Anne Haavie".  
Melodien ble trykt første gang i ''Melodier til Knutsens, Bentsens og Johnsons Børnesange'' i 1870. Året etter ble den trykt i ''Norske Visor aat Skulom'' redigert av Ingvar Bøhn. Ingen av disse oppga Anne Haavie som kilde. Men i ''Folkesangboken'' redigert av Jacob N. Kobberstad og Ole Koppang sto det oppført "Fru Anne Haavie".  


Teorien om at det er denne Anne Haavie som er identisk med melodikilden, ble lansert i Dag og Tid i 2002. Kruken skriver blant annet at ekteparet Vinje (ifølge bruden Rosa Kjeldseth i brev til broren) mottok gaver fra "Haavis" i anledning bryllupet. De to ekteparene vanket i samme miljø og Rosa og Ole ser ut til å ha arbeidet sammen på Møllergata.   
Teorien om at det er denne Anne Haavie som er identisk med melodikilden, ble lansert i ''Dag og Tid'' i 2002. Kruken skriver blant annet at ekteparet Vinje (ifølge bruden Rosa Kjeldseth i brev til broren) mottok gaver fra «Haavis» i anledning bryllupet. De to ekteparene vanket i samme miljø, og Rosa og Ole ser ut til å ha arbeidet sammen på Møllergata.   


== Fotnoter ==
== Fotnoter ==
Linje 11: Linje 11:


== Kilder ==
== Kilder ==
* Kirkeby, Birger 1991: Enebakk bygdebok, bind III, Enebakk kommune
* [[Kirkeby, Birger]]]]: Enebakk bygdebok, bind III, Enebakk kommune. 1991.
* Kristoffer Kruken, "Opphavskvinna til Blåmann", i: ''Dag og Tid'' 9. november 2002, s. 16 og 17.
* Kruken, Kristoffer: "Opphavskvinna til Blåmann", i: ''Dag og Tid'' 9. november 2002, s. 16 og 17.
* {{WP-lenke|Anne Haavie|nb}}
* {{folketelling|pf01038027001126|Anne Rebekka Haavie|1865|Kristiania kjøpstad}}
* {{hbr1-1|pf01038027001126|Anne Rebekka Haavie}}.


[[Kategori:Musikk]]
{{DEFAULTSORT:HÅVIE; ANNE}}
[[Kategori:Personer fra Enebakk]]
[[Kategori:Komponister]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Enebakk kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1809]]
[[Kategori:Dødsfall i 1888]]
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}
Skribenter
9 891

redigeringer