Anne Jensdotter Sletto (1867–1946): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 48: Linje 48:
==  Dotterdottara Birgit om Gommo Geilo ==
==  Dotterdottara Birgit om Gommo Geilo ==
Ei av døtrene til Jenny, Birgit Uren, g. Finnsen, fortel i minneboka si om besøk hjå Gommo Geilo, som dei i Uren kalla Anne. Ho var ofte på besøk, sjølv om vegen var lang og bratt, kring 15 km mest oppover eine vegen, og undabakkar som ho suste nedover med spark eller traska til fots heimatt. Ho minnest trivelege stunder på gommo-kjøkenet, og Theodor som leika og tulla med henne. I denne minneboka står det ingenting om at gommo hennar var «stam i tale». Kanskje ho heller ikkje var det i trygge omgjevnader? Andre hugsar at ho stamma, men ikkje slik at det var vanskeleg forstå henne.
Ei av døtrene til Jenny, Birgit Uren, g. Finnsen, fortel i minneboka si om besøk hjå Gommo Geilo, som dei i Uren kalla Anne. Ho var ofte på besøk, sjølv om vegen var lang og bratt, kring 15 km mest oppover eine vegen, og undabakkar som ho suste nedover med spark eller traska til fots heimatt. Ho minnest trivelege stunder på gommo-kjøkenet, og Theodor som leika og tulla med henne. I denne minneboka står det ingenting om at gommo hennar var «stam i tale». Kanskje ho heller ikkje var det i trygge omgjevnader? Andre hugsar at ho stamma, men ikkje slik at det var vanskeleg forstå henne.
[[Fil:Birgit finnur.jpg|miniatyr|Birgit og Finnur Finnsen. Ukjent fotograf.]]


 
==  Grannar på Geilo om Anne ==
 
 
 
''Bilde av Birgit og Finnur Finnsen''
 
 
'''Grannar på Geilo om Anne'''
 
Ho var noko for seg sjølv, heiter det, hadde tent hjå så fine folk, var litt heva over andre, kanskje, men også ei truande kvinne. Utan tvil var ho eit arbeidsmenneske, men kanskje vart ho sett på som innflyttar, ei som ikkje heilt passa inn i bygdekonseptet i stasjonsbyen Geilo. Ho vart enke i 1939, og sjukna til av diabetes og kreft. Glansen frå yngra dagar bleikna. Mange hadde vondt av henne.
Ho var noko for seg sjølv, heiter det, hadde tent hjå så fine folk, var litt heva over andre, kanskje, men også ei truande kvinne. Utan tvil var ho eit arbeidsmenneske, men kanskje vart ho sett på som innflyttar, ei som ikkje heilt passa inn i bygdekonseptet i stasjonsbyen Geilo. Ho vart enke i 1939, og sjukna til av diabetes og kreft. Glansen frå yngra dagar bleikna. Mange hadde vondt av henne.






'''To ungar utanfor ekteskap'''
== To ungar utanfor ekteskap ==
 
'''Olav'''


=== Olav ===
21. juni 1886 kom fyrste barnet til Anne til verda der ho sjølv vaks opp, i Sletto. Guten fekk namnet Ola, seinare Olav. Anne hadde vore i tenest utenfor bygda sidan våren 1885, truleg frå faredagen 14. april. I ministeralboka for Hol 1886 er det Johannes Kristianson Lundeby, fødd i 1862, frå Sande nord i Vestfold som står skriven som far. Han var, som sonen Olav, fødd utanfor ekteskap. Mor hans gifta seg etter kvart med ein mann frå Drammen og fekk fleire barn med han. Dei kjøpte eit lite gardsbruk nord i Sande, som stefaren heldt på seta over styr. Mor fekk sett garden på dei to eldste sønene, Johannes og Olaf, for å redde livsgrunnlaget for ungane sine. Stefaren kom burt i Drammen, heiter det. Johannes var svakhelsa og hadde, som mange andre den tida, lite by på som familieforsørgjar. Han døydde våren 1900, berre 38 år gamal. Halvbroren, Olaf Larson, vart ein dyktig bonde. Bygdebokforfattaren Lars Reinton omtalar både Johannes og mor hans i rosande ordelag.  
21. juni 1886 kom fyrste barnet til Anne til verda der ho sjølv vaks opp, i Sletto. Guten fekk namnet Ola, seinare Olav. Anne hadde vore i tenest utenfor bygda sidan våren 1885, truleg frå faredagen 14. april. I ministeralboka for Hol 1886 er det Johannes Kristianson Lundeby, fødd i 1862, frå Sande nord i Vestfold som står skriven som far. Han var, som sonen Olav, fødd utanfor ekteskap. Mor hans gifta seg etter kvart med ein mann frå Drammen og fekk fleire barn med han. Dei kjøpte eit lite gardsbruk nord i Sande, som stefaren heldt på seta over styr. Mor fekk sett garden på dei to eldste sønene, Johannes og Olaf, for å redde livsgrunnlaget for ungane sine. Stefaren kom burt i Drammen, heiter det. Johannes var svakhelsa og hadde, som mange andre den tida, lite by på som familieforsørgjar. Han døydde våren 1900, berre 38 år gamal. Halvbroren, Olaf Larson, vart ein dyktig bonde. Bygdebokforfattaren Lars Reinton omtalar både Johannes og mor hans i rosande ordelag.  


107

redigeringer