Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
({{bm}}) |
m (Retter farens navn til Eilif) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Anne Stine Ingstad]]''' ([[11. februar]] [[1918]] på [[Lillehammer]], død [[6. november]] [[1997]] i [[Oslo]]) var arkeolog. Hun er kjent for sine utgravninger og forskningsreiser som hun foretok sammen med mannen [[Helge Ingstad]]. Spesielt huskes hun for å ha leda utgravningen ved L'Anse aux Meadows på Newfoundland, som ga mye ny kunnskap om den eneste kjente norrøne boplassen på det amerikanske kontinentet. | '''[[Anne Stine Ingstad]]''' ([[11. februar]] [[1918]] på [[Lillehammer]], død [[6. november]] [[1997]] i [[Oslo]]) var arkeolog. Hun er kjent for sine utgravninger og forskningsreiser som hun foretok sammen med mannen [[Helge Ingstad]]. Spesielt huskes hun for å ha leda utgravningen ved L'Anse aux Meadows på Newfoundland, som ga mye ny kunnskap om den eneste kjente norrøne boplassen på det amerikanske kontinentet. | ||
Ingstad var datter av høyesterettsadvokat [[ | Ingstad var datter av høyesterettsadvokat [[Eilif Moe]] (1889–1954) og Louise Augusta Bauck Lindeman (1886–1966). | ||
Hun gifta seg i 1941 med Helge Ingstad (1899–2001), som var jurist og forfatter. De traff hverandre gjennom hennes fascinasjon for hans bok ''Pelsjegerliv''. Etter å ha lest den begynte de å brevveksle, og da Helge Ingstad kom tilbake fra [[Svalbard]] traff de hverandre - og de må også ha truffet tonen. Hun hadde poå det tidspunkt ikke noen høyere utdannelse, og var de første årene i ekteskapet hjemmeværende. I 1950 tok hun [[examen artium]], og begynte å studere ved [[Universitetet i Oslo]]. Hun tok magistergraden i nordisk arkeologi i 1960 med en avhandling om steinalderboplassen [[Rognlien (Eidanger)|Rognlien]] i [[Eidanger]]. I tida som fulgte var sørøstnorsk [[steinalder]] hennes hovedfelt. I årene 1960–1961 var hun ansatt som konservator ved [[Norsk Skogbruksmuseum]] på [[Elverum]]. | Hun gifta seg i 1941 med Helge Ingstad (1899–2001), som var jurist og forfatter. De traff hverandre gjennom hennes fascinasjon for hans bok ''Pelsjegerliv''. Etter å ha lest den begynte de å brevveksle, og da Helge Ingstad kom tilbake fra [[Svalbard]] traff de hverandre - og de må også ha truffet tonen. Hun hadde poå det tidspunkt ikke noen høyere utdannelse, og var de første årene i ekteskapet hjemmeværende. I 1950 tok hun [[examen artium]], og begynte å studere ved [[Universitetet i Oslo]]. Hun tok magistergraden i nordisk arkeologi i 1960 med en avhandling om steinalderboplassen [[Rognlien (Eidanger)|Rognlien]] i [[Eidanger]]. I tida som fulgte var sørøstnorsk [[steinalder]] hennes hovedfelt. I årene 1960–1961 var hun ansatt som konservator ved [[Norsk Skogbruksmuseum]] på [[Elverum]]. |