Antonie Tiberg: Forskjell mellom sideversjoner

Lagt til kategporien 'Lektorer'.
Ingen redigeringsforklaring
(Lagt til kategporien 'Lektorer'.)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
Ho var dotter av kjøpmann [[Jacob Anton Tiberg (1846–1918)|Jacob Anton Tiberg]] (1846–1918) og [[Benedicte Marie Feddersen (1849–1901)|Benedicte Marie Feddersen]] (1849–1901). Sjølv blei ho ikkje gift.  
Ho var dotter av kjøpmann [[Jacob Anton Tiberg (1846–1918)|Jacob Anton Tiberg]] (1846–1918) og [[Benedicte Marie Feddersen (1849–1901)|Benedicte Marie Feddersen]] (1849–1901). Sjølv blei ho ikkje gift.  


Ho voks opp i Hammerfest, og reiste til [[Oslo|Kristiania]] for å ta utdanning. Ho tok [[guvernante]]eksamen ved [[Nissens pikeskole]], og arbeidde så i tre år som guvernante og lærarinne i småskulen. Foreldra ville ikkje at ho skulle ta vidare utdanning, men ho trossa det og blei i 1906 ein av dei første kvinnene i Noreg som blei cand.mag. med ein språkleg-historisk lærareksamen. I skuleverket var det stor skilnad på mannlege og kvinnelege lærarar. For å gjere noko med dette skipa ho saman med sin tidlegare medstudent [[Lydia Bang]] [[Kvinnelige lærerkandidaters forening]]. Denne foreininga blei oppløyst allereie i 1913. I mellomtida hadde ho klart å få stillinga som adjunkt på [[Hamar]].
Ho voks opp i Hammerfest og reiste til [[Oslo|Kristiania]] for å ta utdanning. Ho tok [[guvernanteeksamen]] ved [[Nissens pikeskole]], og arbeidde så i tre år som guvernante og lærarinne i småskulen. Foreldra ville ikkje at ho skulle ta vidare utdanning, men ho trassa det og blei i 1906 ei av dei første kvinnene i Noreg som blei cand.mag. med ein språkleg-historisk lærareksamen. I skuleverket var det stor skilnad på mannlege og kvinnelege lærarar. For å gjere noko med dette skipa ho saman med sin tidlegare medstudent [[Lydia Bang]] [[Kvinnelige lærerkandidaters forening]]. Denne foreininga blei oppløyst allereie i 1913. I mellomtida hadde ho klart å få stillinga som adjunkt på [[Hamar]].


Ved sidan av lærarjobben skreiv Tiberg gjennom mange år om litteratur for tidsskrift og aviser, og ho skreiv og redigerte fleire litteraturhistoriske verk. Dei største arbeida hennar er biografiar om [[Ragnhild Jølsen]] (''Ragnhild Jølsen i liv og digtning'', 1909) og [[Amalie Skram]] (''Amalie Skram som kunstner og menneske'', 1910). Ho redigerte og utgav Ragnhild Jølsen sine ''Efterladte arbeider'' i 1908. Ein annan forfattar ho studerte var [[Hans E. Kinck]], og med han brevveksla ho i ei årrekke.  
Ved sidan av lærarjobben skreiv Tiberg gjennom mange år om litteratur for tidsskrift og aviser, og ho skreiv og redigerte fleire litteraturhistoriske verk. Dei største arbeida hennar er biografiar om [[Ragnhild Jølsen]] (''Ragnhild Jølsen i liv og digtning'', 1909) og [[Amalie Skram]] (''Amalie Skram som kunstner og menneske'', 1910). Ho redigerte og utgav Ragnhild Jølsen sine ''Efterladte arbeider'' i 1908. Ein annan forfattar ho studerte var [[Hans E. Kinck]], og med han brevveksla ho i ei årrekke.  


Etter nokre få å på Hamar blei ho lektor på skulen. Ho underviste i norsk, tysk og historie. Tiberg skreiv også lærebøker i tysk for [[middelskule]] og [[gymnas]], og hadde fleire studiereiser til Tyskland.  
Etter nokre få å på Hamar blei ho lektor på skulen. Ho underviste i norsk, tysk og historie. Tiberg skreiv også lærebøker i tysk for [[middelskule|mellomskule]] og [[gymnas]], og hadde fleire studiereiser til Tyskland.  


Ho var frå 1912 til 1915 også medlem av skolestyret på Hamar. Tiberg blei aktiv i [[Hamar mållag]], og i 1918 blei ho leiar i laget. Frå 1917 til 1923 var ho leiar i [[Bjørnsonforbundet på Hamar]], som ho sjølv hadde teke initiativ til å skipa.  
Ho var frå 1912 til 1915 også medlem av skolestyret på Hamar. Tiberg blei aktiv i [[Hamar mållag]], og i 1918 blei ho leiar i laget. Frå 1917 til 1923 var ho leiar i [[Bjørnsonforbundet på Hamar]], som ho sjølv hadde teke initiativ til å skipa.  


I 1923 blei ho lektor ved [[Vahl skole]] i Kristiania, og i 1928 ved [[Hegdehaugen skole]]. I 1928 starta ho saman med kolleger opp [[Kvinnelig lektorklubb, Oslo]]. Dette var ein oppfølgjar til Kvinnelige lærerkandidaters forening. Ho var leiar i klubben dei to første åra. Tiberg var også medlem av [[Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund]] og hovudredaktør for forbundet si jubileumsbok ''Kvinnelige studenter 1882–1932''.  
I 1923 blei ho lektor ved [[Vahl skole]] i Kristiania, og i 1928 ved [[Hegdehaugen skole]]. I 1928 starta ho saman med kollegaer opp [[Kvinnelig lektorklubb, Oslo]]. Dette var ein oppfølgjar til Kvinnelige lærerkandidaters forening. Ho var leiar i klubben dei to første åra. Tiberg var også medlem av [[Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund]] og hovudredaktør for forbundet si jubileumsbok ''Kvinnelige studenter 1882–1932''.  


I 1936 måtte ho søkje avskil frå skulen, då synet hadde byrja svikte.  
I 1936 måtte ho søkje avskil frå skulen, då synet hadde byrja svikte.  
Linje 39: Linje 39:
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{nn}}
{{nn}}
[[Kategori:Lektorer]]
Skribenter
1 804

redigeringer