Apokope: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Apokope''' er et språklig fenomen, der lyder eller stavelser i slutten av ord bortfaller. Dette skyldes ofte at den siste stavelsen var trykksvak. I norske dialekter er det to kj...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
[[Kategori:Norsk språk]] | [[Kategori:Norsk språk]] | ||
[[ | [[Kategori:Trøndelag fylke]] | ||
[[Kategori:Nordland fylke]] | [[Kategori:Nordland fylke]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 30. mai 2023 kl. 12:52
Apokope er et språklig fenomen, der lyder eller stavelser i slutten av ord bortfaller. Dette skyldes ofte at den siste stavelsen var trykksvak. I norske dialekter er det to kjerneområder for apokope, nemlig Trøndelag og Nordland. I Nordland har så godt som alle trykksvake -e-er bortfalt, mens det i Trøndelag ikke er apokope i jamvektsord.
Eksempelvis blir norrønt å lika og å kasta til å lik og å kast både i Nordland og Trøndelag. I jamvektsord utjevner man i Trøndelag ved å forlenge rotstavelsen, mens man i Nordland har apokope. Dermed blir norrønt å bera og å vera til å bærra/bårrå og å værra/vårrå i Trøndelag, og til å bær og å vær, i Nordland. Merk at dette er hovedregelen; særlig i byene og blant yngre personer i Trøndelag kan man finne apokope også i jamvektsord.
Det finnes også apokope enkelte andre steder, men da gjerne bare i stavelser lenger vekk fra den trykksterke stavelsen, f.eks. at båtane blir båtan.
Navnet på fenomenet kommer fra gresk ἀποκοπή, som betyr 'avkutting'.