Arbeidernes Idrettsforbund: Forskjell mellom sideversjoner

AIF opplevde, i motsetning til arbeidsidrettsforbund i andre land, en jevn vekst. Dette skjedde også til tross for at det stadig var gnisninger mellom kommunister og sosialdemokrater i forbundet. I 1929 fikk sosialdemokratene flertall i styret, men forbundet forble i Den røde sportsinternasjonale framfor å gå over til Den sosialistiske sportsinternasjonale. I 1931 gikk AIF ut av Den røde sportsinternasjonale, og valgte å ikke lenger være fast med i noe internasjonalt forbund. I stedet deltok AIF der det passa seg, som ved arbeiderolympiaden i Wien sommeren 1931. En del medlemmer av NKP brøt ut og stifta [[Kampforbundet for Rød Sportsenhet]]. Det prosjektet lyktes de ikke med, og i 1935 ble det nedlagt og medlemmene gikk inn i AIF igjen. I 1933 hadde AIF 36 602 medlemmer fordelt på 388 lag, mens Kampforbundet hadde mellom 4000 og 5000 medlemmer. Totalt var altså i overkant av 40 000 med i den organiserte arbeideridretten.

I 1936 fulgte AIF oppfordringa fra LO-kongressen i 1934 om å boikotte olympiaden i Berlin. I stedet skulle det arrangeres en alternativ olympiade i Barcelona. Dette lyktes ikke, for der brøt det ut borgerkrig da Francos falangister gjorde opprør mot den valgte regjeringa. I stedet ble det arrangert et alternativt arrangement i Amsterdam. Samme år kom idrettsforliket, som førte til at AIF fikk statsstøtte på lik linje som Landsforbundet.