Skribenter
87 027
redigeringer
→Tjenesten
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Fra den [[25. september]] 1940 var prosjektet underlagt kommissarisk statsråd for arbeidstjenesten og idrett [[Axel Stang]]. I oktober samme år kom en forordning om arbeidstjenesten, og sommeren [[1941]] gjennomførte Stang en delvis utskrivning. Forordningen ble senere omgjort til ''lov om Arbeidstjenesten'' i [[1942]], og revidert i [[1943]]. Utskrivningene fortsatte somrene 1942–1944. Tilsammen omkring 30 000 ungdommer ble utskrevet, hvilket tilsvarer rundt halvparten av de rulleførte årskullene. Rundt 3000 jenter ble rekruttert som frivillige til arbeidstjenesten. De ble satt inn i onne- og omsorgsarbeid. | Fra den [[25. september]] 1940 var prosjektet underlagt kommissarisk statsråd for arbeidstjenesten og idrett [[Axel Stang]]. I oktober samme år kom en forordning om arbeidstjenesten, og sommeren [[1941]] gjennomførte Stang en delvis utskrivning. Forordningen ble senere omgjort til ''lov om Arbeidstjenesten'' i [[1942]], og revidert i [[1943]]. Utskrivningene fortsatte somrene 1942–1944. Tilsammen omkring 30 000 ungdommer ble utskrevet, hvilket tilsvarer rundt halvparten av de rulleførte årskullene. Rundt 3000 jenter ble rekruttert som frivillige til arbeidstjenesten. De ble satt inn i onne- og omsorgsarbeid. | ||
Ungdommene ble fordelt på rundt femti arbeidstjenesteleire, som var fordelt over hele landet unntatt [[Finnmark]]. De ble satt til veibygging, konstruksjon av kaianlegg, oppdemming av [[ | Ungdommene ble fordelt på rundt femti arbeidstjenesteleire, som var fordelt over hele landet unntatt [[Finnmark]]. De ble satt til veibygging, konstruksjon av kaianlegg, oppdemming av [[Bjørkelangen (innsjø)|Bjørkelangen]] og jord- og skogbruksarbeid. Arbeidstjenesten ble også brukt etter [[Filipstadeksplosjonen]] i desember 1943. | ||
Arbeidstjenesten var militært inndelt i lag, sveit, fylking og distrikt eller brigade. Mange av Forsvarets anlegg ble brukt, og utskrivningsverkets rutiner ble overtatt av AT. Det var et befalskorps på rundt 1200 mann, hvorav mange hadde vært underoffiserer før krigen. Rundt halvparten av befalet var medlemmer av NS. Etter innkallingen av det første kullet i 1941 begynte en [[nazifisering]] av arbeidstjenesten. [[NS-hilsen]] med «heil og sæl» ble obligatorisk. Dette førte til at en del av befalet hoppet av, men det var ikke vanskelig å erstatte disse. [[Jødedom|Jøder]] ble ikke innkalt til tjeneste i 1941 og 1942; høsten 1942 ble de arrestert eller gikk i dekning. For NS var arbeidstjenesten svært viktig, og under parader tok de ofte med avdelinger med AT-ungdommer. | Arbeidstjenesten var militært inndelt i lag, sveit, fylking og distrikt eller brigade. Mange av Forsvarets anlegg ble brukt, og utskrivningsverkets rutiner ble overtatt av AT. Det var et befalskorps på rundt 1200 mann, hvorav mange hadde vært underoffiserer før krigen. Rundt halvparten av befalet var medlemmer av NS. Etter innkallingen av det første kullet i 1941 begynte en [[nazifisering]] av arbeidstjenesten. [[NS-hilsen]] med «heil og sæl» ble obligatorisk. Dette førte til at en del av befalet hoppet av, men det var ikke vanskelig å erstatte disse. [[Jødedom|Jøder]] ble ikke innkalt til tjeneste i 1941 og 1942; høsten 1942 ble de arrestert eller gikk i dekning. For NS var arbeidstjenesten svært viktig, og under parader tok de ofte med avdelinger med AT-ungdommer. | ||