Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|ARBEIDSTJENESTEN SPARBU 1943.JPG|Arbeidstjenesten på [[Sparbu]] i Nord-Trøndelag 1943. Et «sveit» «A T-gutter» oppstilt utenfor Spinneribygningen. Forsamlingshuet Åsheim i bakgrunnen|Rolf Gaustad, [[Volda]]}} | ||
'''[[Arbeidstjenesten]]''' (AT) var en samfunnstjeneste der unge menn skulle utføre kroppsarbeid i allmennhetens tjeneste. Idéen om en slik tjeneste var viktig i mange høyreorienterte bevegelser og partier i [[1920-åra|1920-]] og [[1930-åra]]. Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]] ble arbeidstjenesten forsøkt gjennomført i Norge, og dette ble et av de mest upopulære tiltakene fra [[Nasjonal Samling]]. | |||
'''Arbeidstjenesten''' (AT) var en samfunnstjeneste der unge menn skulle utføre kroppsarbeid i allmennhetens tjeneste. Idéen om en slik tjeneste var viktig i mange høyreorienterte bevegelser og partier i [[1920-åra|1920-]] og [[1930-åra]]. Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]] ble arbeidstjenesten forsøkt gjennomført i Norge, og dette ble et av de mest upopulære tiltakene fra [[Nasjonal Samling]]. | |||
==Bakgrunn== | ==Bakgrunn== | ||
| Linje 27: | Linje 25: | ||
Dette endret seg våren [[1944]], da okkupasjonsmakten begynte med [[arbeidsmobilisering]]. [[15. mars]] 1944 ble en parole om å unndra seg registrering og tjeneste lest opp på BBCs norske nyhetssending. Dette ble fulgt av [[sprengningen av arbeidskontoret i Oslo mai 1944|sprengningen av arbeidskontoret]] i [[Oslo]] den [[19. mai]] 1944. Det ble en del frafall, men de fleste valgte å gjennomføre tjenesten. Mange fryktet at ungdommene skulle bli satt inn som soldater på [[østfronten]]. Det fantes planer om å gjøre dette, men hvor langt de hadde kommet og om de noen gang ville blitt realisert er uklart. Den tyskstyrte arbeidsmobiliseringen var egentlig ikke knyttet direkte til arbeidstjenesten, men i folks oppfatning var det en klar sammenheng og viljen til å utføre arbeidstjeneste ble derfor svekket. Angrep mot arkivene for arbeidsmobiliseringen rammet også arbeidstjenestens evne til å innkalle ungdom. | Dette endret seg våren [[1944]], da okkupasjonsmakten begynte med [[arbeidsmobilisering]]. [[15. mars]] 1944 ble en parole om å unndra seg registrering og tjeneste lest opp på BBCs norske nyhetssending. Dette ble fulgt av [[sprengningen av arbeidskontoret i Oslo mai 1944|sprengningen av arbeidskontoret]] i [[Oslo]] den [[19. mai]] 1944. Det ble en del frafall, men de fleste valgte å gjennomføre tjenesten. Mange fryktet at ungdommene skulle bli satt inn som soldater på [[østfronten]]. Det fantes planer om å gjøre dette, men hvor langt de hadde kommet og om de noen gang ville blitt realisert er uklart. Den tyskstyrte arbeidsmobiliseringen var egentlig ikke knyttet direkte til arbeidstjenesten, men i folks oppfatning var det en klar sammenheng og viljen til å utføre arbeidstjeneste ble derfor svekket. Angrep mot arkivene for arbeidsmobiliseringen rammet også arbeidstjenestens evne til å innkalle ungdom. | ||
==Rettsioppgjøret== | |||
I [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]] ble ikke virksomhet i Arbeidstjenesten ansett for staffbart, heller ikke for offiserene, med mindre det var spesielle forhold og omstendigheter som kom i tillegg. | |||
==Arkiv== | ==Arkiv== | ||