291 440
redigeringer
→Under okkupasjonen
(+ om arkivet) |
|||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
I Tyskland ble arbeidstjeneste, «Reicharbeitsdienst», lovbestemt i [[1933]]. | I Tyskland ble arbeidstjeneste, «Reicharbeitsdienst», lovbestemt i [[1933]]. | ||
== | ==Tjenesten== | ||
I og med at [[verneplikt]]en ikke var i funksjon under krigen ble det bestemt av alle [[militærruller|rulleførte]] ungdommer skulle skrives ut til obligatorisk tjeneste. Denne skulle vare fra fire til åtte uker. Prosjektet ble satt i gang allerede under [[Administrasjonsrådet]], men da som en frivillig ordning for å hjelpe til med gjenoppbygging etter krighandlingene våren og sommeren [[1940]]. | I og med at [[verneplikt]]en ikke var i funksjon under krigen ble det bestemt av alle [[militærruller|rulleførte]] ungdommer skulle skrives ut til obligatorisk tjeneste. Denne skulle vare fra fire til åtte uker. Prosjektet ble satt i gang allerede under [[Administrasjonsrådet]], men da som en frivillig ordning for å hjelpe til med gjenoppbygging etter krighandlingene våren og sommeren [[1940]]. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Ungdommene ble fordelt på rundt femti arbeidstjenesteleire, som var fordelt over hele landet unntatt [[Finnmark]]. De ble satt til veibygging, konstruksjon av kaianlegg, oppdemming av [[Bjørkelangensjøen]] og jord- og skogbruksarbeid. Arbeidstjenesten ble også brukt etter [[Filipstadeksplosjonen]] i desember 1943. | Ungdommene ble fordelt på rundt femti arbeidstjenesteleire, som var fordelt over hele landet unntatt [[Finnmark]]. De ble satt til veibygging, konstruksjon av kaianlegg, oppdemming av [[Bjørkelangensjøen]] og jord- og skogbruksarbeid. Arbeidstjenesten ble også brukt etter [[Filipstadeksplosjonen]] i desember 1943. | ||
Arbeidstjenesten var militært inndelt i lag, sveit, fylking og distrikt eller brigade. Mange av Forsvarets anlegg ble brukt, og utskrivningsverkets rutiner ble overtatt av AT. Det var et befalskorps på rundt 1200 mann, hvorav mange hadde vært underoffiserer før krigen. Rundt halvparten av befalet var medlemmer av NS. Etter innkallingen av det første kullet i 1941 begynte en [[nazifisering]] av arbeidstjenesten. [[NS-hilsen]] med «heil og sæl» ble obligatorisk. Dette førte til at en del av befalet hoppet av, men det var ikke vanskelig å erstatte disse. [[Jødedom|Jøder]] ble ikke innkalt til tjeneste i 1941 og 1942; høsten 1942 ble de arrestert eller gikk i dekning. For NS var arbeidstjenesten svært viktig, og under parader tok de ofte med avdelinger med AT-ungdommer. | Arbeidstjenesten var militært inndelt i lag, sveit, fylking og distrikt eller brigade. Mange av Forsvarets anlegg ble brukt, og utskrivningsverkets rutiner ble overtatt av AT. Det var et befalskorps på rundt 1200 mann, hvorav mange hadde vært underoffiserer før krigen. Rundt halvparten av befalet var medlemmer av NS. Etter innkallingen av det første kullet i 1941 begynte en [[nazifisering]] av arbeidstjenesten. [[NS-hilsen]] med «heil og sæl» ble obligatorisk. Dette førte til at en del av befalet hoppet av, men det var ikke vanskelig å erstatte disse. [[Jødedom|Jøder]] ble ikke innkalt til tjeneste i 1941 og 1942; høsten 1942 ble de arrestert eller gikk i dekning. For NS var arbeidstjenesten svært viktig, og under parader tok de ofte med avdelinger med AT-ungdommer. | ||
Det ble gjennom hele krigen spredt [[paroler]] om å unndra seg tjenestegjøring i Arbeidstjenesten. Dette fikk de første krigsårene liten effekt, til tross for organisasjonens nasjonalsosialistiske profil. De fleste anså det ikke som unasjonalt å delta. Dette endret seg våren [[1944]], da okkupasjonsmakten begynte å delta i arbeidsmobilisering. [[15. mars]] 1944 ble en parole om å unndra seg registrering og tjeneste lest opp på BBCs norske nyhetssending. Dette ble fulgt av [[sprengningen av arbeidskontoret i Oslo mai 1944|sprengningen av arbeidskontoret]] i [[Oslo]] den [[19. mai]] 1944. Det ble en del frafall, men de fleste valgte å gjennomføre tjenesten. | ==Motstand== | ||
Det ble gjennom hele krigen spredt [[paroler]] om å unndra seg tjenestegjøring i Arbeidstjenesten. Dette fikk de første krigsårene liten effekt, til tross for organisasjonens nasjonalsosialistiske profil. De fleste anså det ikke som unasjonalt å delta. Dette endret seg våren [[1944]], da okkupasjonsmakten begynte å delta i arbeidsmobilisering. [[15. mars]] 1944 ble en parole om å unndra seg registrering og tjeneste lest opp på BBCs norske nyhetssending. Dette ble fulgt av [[sprengningen av arbeidskontoret i Oslo mai 1944|sprengningen av arbeidskontoret]] i [[Oslo]] den [[19. mai]] 1944. Det ble en del frafall, men de fleste valgte å gjennomføre tjenesten. Mange fryktet av ungdommene skulle bli satt inn som soldater på østfronten. Det fantes planer om å gjøre dette, men hvor langt de hadde kommet og om de noen gang ville blitt realisert er uklart. | |||
==Arkiv== | ==Arkiv== | ||