Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Ginnes inngikk en avtale med soldat Iver Nielsen om at denne skulle bygge en [[husmann]]sstue på løkken. Hensikten skulle være å avverge skade på «korn- og engeløkken» fra tyver og «andre onde mennesker». Ginnes hadde lånt penger av kjøpmann Helle Juel til kjøpet, og hans enke tok senere løkken. Hun kjøpte i 1759 vel fire mål og leverte hundre lass kampestein til «byens torvs stensætning». Sønnen, justisråd [[Hans Juel (1702–1765)|Hans Juel]], arvet løkken og kjøpte samtidig naboløkken nr. 11 av garver [[Christian Berner]]. Juel kalte løkken ''Sophienberg'' etter sin kone Sophie. Etter ham hadde løkken to kjente eiere, først [[zahlkasserer]] [[Jacob Juel (1744–1800)|Jacob Juel]], som var mester for det største underslaget i byens historie. Han ble satt i [[Akershus fengsel|fengsel på Akershus]] i 1784, men rømte til [[Sverige]] samme høst etter å ha bestukket skiltvakten. | Ginnes inngikk en avtale med soldat Iver Nielsen om at denne skulle bygge en [[husmann]]sstue på løkken. Hensikten skulle være å avverge skade på «korn- og engeløkken» fra tyver og «andre onde mennesker». Ginnes hadde lånt penger av kjøpmann Helle Juel til kjøpet, og hans enke tok senere løkken. Hun kjøpte i 1759 vel fire mål og leverte hundre lass kampestein til «byens torvs stensætning». Sønnen, justisråd [[Hans Juel (1702–1765)|Hans Juel]], arvet løkken og kjøpte samtidig naboløkken nr. 11 av garver [[Christian Berner]]. Juel kalte løkken ''Sophienberg'' etter sin kone Sophie. Etter ham hadde løkken to kjente eiere, først [[zahlkasserer]] [[Jacob Juel (1744–1800)|Jacob Juel]], som var mester for det største underslaget i byens historie. Han ble satt i [[Akershus fengsel|fengsel på Akershus]] i 1784, men rømte til [[Sverige]] samme høst etter å ha bestukket skiltvakten. | ||
Etter ham kom by- og rådhusskriver [[Peter Arbin]], som arvet løkken med sin kone Gjertrud Juel, og fikk en [[Arbins gate|gate]] i strøket oppkalt etter seg. I 1856 ble Berners part, den vestre del, solgt til [[Selskabet til Omsorg for ældre ugifte Damer]], stiftet i 1854 med grunnkapital fra en innsamling til den folkekjære [[Oscar 1]]. Selskapet bygde et hus med 24 leiligheter, [[Kong Oscars Minde]], oppført 1862, ark: [[Christian H. Grosch]], populært kalt «Jomfruklostret». Brigadelege Carl Schiøtt arvet hovedbølet etter bestefar Arbin. Han bodde i 1870-årene i [[Akersgata]], ved [[VG]]-huset i dag, og flyttet om sommeren til landstedet ved Drammensveien. | Etter ham kom by- og rådhusskriver [[Peter Arbin]], som arvet løkken med sin kone Gjertrud Juel, og fikk en [[Arbins gate|gate]] i strøket oppkalt etter seg. I 1856 ble Berners part, den vestre del, solgt til [[Selskabet til Omsorg for ældre ugifte Damer]], stiftet i 1854 med grunnkapital fra en innsamling til den folkekjære [[Oscar 1]]. Selskapet bygde et hus med 24 leiligheter, [[Kong Oscars Minde]], oppført 1862, ark: [[Christian H. Grosch]], populært kalt «Jomfruklostret». Brigadelege Carl Schiøtt arvet den østre delen med hovedbølet etter bestefar Arbin. Han bodde i 1870-årene i [[Akersgata]], ved [[VG]]-huset i dag, og flyttet om sommeren til landstedet ved Drammensveien. | ||
I årene 1909 til 1924 var hovedbølet utleid til [[USAs ambassade|USAs første ambassade]]. I 1928 ble hovedbølet solgt til [[Ingeniørenes Hus]] som ble oppført på tomten og ferdigstilt i 1931. | I årene 1909 til 1924 var hovedbølet utleid til [[USAs ambassade|USAs første ambassade]]. I 1928 ble hovedbølet solgt til [[Ingeniørenes Hus]] som ble oppført på tomten og ferdigstilt i 1931. | ||