Arbins løkke: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Arbins løkke (vis kilde)

Sideversjonen fra 6. sep. 2022 kl. 15:05

363 byte lagt til , 6. sep. 2022

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

87 027

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb|Arbins løkke i Oslo 1870-åra OB.Z02225.jpg|Arbins løkke|[[Oslo Museum]]|1870-1880}}
+{{thumb|716 Kong Oscars minde - no-nb digifoto 20151102 00118 bldsa PK11982.jpg|[[Kong Oscars Minde]], revet i 1954 for oppføring av [[USAs ambassade]].|[[Sigurd Gran]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
 '''[[Arbins løkke]]''', også kalt '''Sophienberg''', var en [[Byløkkene i Oslo|løkke]] i [[Oslos bymark|Bymarken]] i [[Oslo]].
-Denne løkken kunne egentlig ha hett ''Skomakerløkken'' siden eieren ifølge jordeboken 1697 var skomaker Jacob Jensen. «Efter Jacob Jensen til Hans Ginnes den 30te septb 1718».  Men [[Arno Berg]] skriver at den først ble kalt Borgermesterløkken og ble i 1690-årene eid av rådmann [[Peder Leuch]].  Da den ble solgt til salmaker Hans Ginnes, ble det nevnt at kornløkken både hadde hus og uthus, som en av de første løkkene på Bymarken. Løkken lå på sørsiden av [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] fra [[Ruseløkkbakken]] til overfor Skinderstuen, ved [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]]. Hovedbygningen lå rett overfor [[Ruseløkken skole]].
+Denne løkken kunne egentlig ha hett ''Skomakerløkken'' siden eieren ifølge jordeboken 1697 var skomaker Jacob Jensen. «Efter Jacob Jensen til Hans Ginnes den 30te septb 1718».  Men [[Arno Berg]] skriver at den først ble kalt Borgermesterløkken og ble i 1690-årene eid av rådmann [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693). Da den ble solgt til salmaker Hans Ginnes, ble det nevnt at kornløkken både hadde hus og uthus, som en av de første løkkene på Bymarken. Løkken lå på sørsiden av [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] fra [[Ruseløkkbakken]] til overfor Skinderstuen, ved [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]]. Hovedbygningen lå rett overfor [[Ruseløkken skole]].
 Ginnes inngikk en avtale med soldat Iver Nielsen om at denne skulle bygge en [[husmann]]sstue på løkken. Hensikten skulle være å avverge skade på «korn- og engeløkken» fra tyver og «andre onde mennesker».  Ginnes hadde lånt penger av kjøpmann Helle Juel til kjøpet, og hans enke tok senere løkken. Hun kjøpte i 1759 vel fire mål og leverte hundre lass kampestein til «byens torvs stensætning».  Sønnen, justisråd [[Hans Juel (1702–1765)|Hans Juel]], arvet løkken og kjøpte samtidig naboløkken nr. 11 av garver [[Christian Berner]]. Juel kalte løkken ''Sophienberg'' etter sin kone Sophie. Etter ham hadde løkken to kjente eiere, først [[zahlkasserer]] [[Jacob Juel (1744–1800)|Jacob Juel]], som var mester for det største underslaget i byens historie. Han ble satt i [[Akershus fengsel|fengsel på Akershus]] i 1784, men rømte til [[Sverige]] samme høst etter å ha bestukket skiltvakten.
-Etter ham kom by- og rådhusskriver [[Peter Arbin]], som arvet løkken med sin kone Gjertrud Juel, og fikk en [[Arbins gate|gate]] i strøket oppkalt etter seg. I 1856 ble Berners part, den vestre del, solgt til [[Selskabet til Omsorg for ældre ugifte Damer]], stiftet i 1854 med grunnkapital fra en innsamling til den folkekjære [[Oscar 1]]. Selskapet bygde et hus med 24 leiligheter, [[Kong Oscars Minde]], oppført 1862, ark: [[Christian H. Grosch]], populært kalt «Jomfruklostret».  Brigadelege Carl Schiøtt arvet den østre delen med hovedbølet etter bestefar Arbin. Han bodde i 1870-årene i [[Akersgata]], ved [[VG]]-huset i dag, og flyttet om sommeren til landstedet ved Drammensveien.
+Etter ham kom by- og rådhusskriver [[Peter Arbin]], som arvet løkken med sin kone Gjertrud Juel, og fikk en [[Arbins gate|gate]] i strøket oppkalt etter seg. I 1856 ble Berners part, den vestre del, solgt til ''Selskabet til Omsorg for ældre ugifte Damer'', stiftet i 1854 med grunnkapital fra en innsamling til den folkekjære [[Oscar 1]]. Selskapet bygde et hus med 24 leiligheter, [[Kong Oscars Minde]], oppført 1862, ark: [[Christian H. Grosch]], populært kalt «Jomfruklostret».  Brigadelege Carl Schiøtt arvet den østre delen med hovedbølet etter bestefar Arbin. Han bodde i 1870-årene i [[Akersgata]], ved [[VG]]-huset i dag, og flyttet om sommeren til landstedet ved Drammensveien.
-I årene 1909 til 1924 var hovedbølet utleid til [[USAs ambassade|USAs første ambassade]]. I 1928 ble hovedbølet solgt til [[Ingeniørenes Hus]] som ble oppført på tomten og ferdigstilt i 1931.
+I årene 1909 til 1924 var hovedbølet på den østre delen av den opprinnelige løkkeeiendommen utleid til [[USAs ambassade|USAs første ambassade]]. I 1928 ble hovedbølet solgt til [[Ingeniørenes Hus]] som ble oppført på tomten og ferdigstilt i 1931.
-Kong Oscars Minde, Drammensveien 18, ble revet i 1957, og damene flyttet i et makeskifte med staten til et nybygg i [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 90. [[USAs ambassade]] bygd på tomten til Drammensveien og ferdigstilt i 1959.
+Kong Oscars Minde, på den vestre delen av løkkeeiendommen i Drammensveien 18, ble revet i 1957, og damene flyttet i 1954 ved et makeskifte med staten til et nybygg i [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 90. [[USAs ambassade]] bygd på tomten til Drammensveien og ferdigstilt i 1959.
 ==Kilde==