Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(korr.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Arbins løkke]]''', også kalt '''Sophienberg''', var en [[Byløkkene i Oslo|løkke]] i [[Oslos bymark|Bymarken]] i [[Oslo]]. | '''[[Arbins løkke]]''', også kalt '''Sophienberg''', var en [[Byløkkene i Oslo|løkke]] i [[Oslos bymark|Bymarken]] i [[Oslo]]. | ||
Denne løkken kunne egentlig ha hett ''Skomakerløkken'' siden eieren ifølge jordeboken 1697 var skomaker Jacob Jensen. «Efter Jacob Jensen til Hans Ginnes den 30te septb 1718». Men [[Arno Berg]] skriver at den først ble kalt Borgermesterløkken og ble i 1690-årene eid av rådmann [[Peder Leuch]]. | Denne løkken kunne egentlig ha hett ''Skomakerløkken'' siden eieren ifølge jordeboken 1697 var skomaker Jacob Jensen. «Efter Jacob Jensen til Hans Ginnes den 30te septb 1718». Men [[Arno Berg]] skriver at den først ble kalt Borgermesterløkken og ble i 1690-årene eid av rådmann [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693). Da den ble solgt til salmaker Hans Ginnes, ble det nevnt at kornløkken både hadde hus og uthus, som en av de første løkkene på Bymarken. Løkken lå på sørsiden av [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] fra [[Ruseløkkbakken]] til overfor Skinderstuen, ved [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]]. Hovedbygningen lå rett overfor [[Ruseløkken skole]]. | ||
Ginnes inngikk en avtale med soldat Iver Nielsen om at denne skulle bygge en [[husmann]]sstue på løkken. Hensikten skulle være å avverge skade på «korn- og engeløkken» fra tyver og «andre onde mennesker». Ginnes hadde lånt penger av kjøpmann Helle Juel til kjøpet, og hans enke tok senere løkken. Hun kjøpte i 1759 vel fire mål og leverte hundre lass kampestein til «byens torvs stensætning». Sønnen, justisråd [[Hans Juel (1702–1765)|Hans Juel]], arvet løkken og kjøpte samtidig naboløkken nr. 11 av garver [[Christian Berner]]. Juel kalte løkken ''Sophienberg'' etter sin kone Sophie. Etter ham hadde løkken to kjente eiere, først [[zahlkasserer]] [[Jacob Juel (1744–1800)|Jacob Juel]], som var mester for det største underslaget i byens historie. Han ble satt i [[Akershus fengsel|fengsel på Akershus]] i 1784, men rømte til [[Sverige]] samme høst etter å ha bestukket skiltvakten. | Ginnes inngikk en avtale med soldat Iver Nielsen om at denne skulle bygge en [[husmann]]sstue på løkken. Hensikten skulle være å avverge skade på «korn- og engeløkken» fra tyver og «andre onde mennesker». Ginnes hadde lånt penger av kjøpmann Helle Juel til kjøpet, og hans enke tok senere løkken. Hun kjøpte i 1759 vel fire mål og leverte hundre lass kampestein til «byens torvs stensætning». Sønnen, justisråd [[Hans Juel (1702–1765)|Hans Juel]], arvet løkken og kjøpte samtidig naboløkken nr. 11 av garver [[Christian Berner]]. Juel kalte løkken ''Sophienberg'' etter sin kone Sophie. Etter ham hadde løkken to kjente eiere, først [[zahlkasserer]] [[Jacob Juel (1744–1800)|Jacob Juel]], som var mester for det største underslaget i byens historie. Han ble satt i [[Akershus fengsel|fengsel på Akershus]] i 1784, men rømte til [[Sverige]] samme høst etter å ha bestukket skiltvakten. | ||