Arbins løkke

Sideversjon per 29. okt. 2018 kl. 19:41 av Finn Holden (samtale | bidrag) (Ny side: ===Sophienberg eller Arbinløkken i Bymarken, Oslo=== Denne løkken kunne egentlig ha hett Skomakerløkken siden eieren ifølge jordeboken 1697 var [skomaker Jacob Jensen]. ”Efter Jac...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

Sophienberg eller Arbinløkken i Bymarken, Oslo

Denne løkken kunne egentlig ha hett Skomakerløkken siden eieren ifølge jordeboken 1697 var [skomaker Jacob Jensen]. ”Efter Jacob Jensen til Hans Ginnes den 30te septb 1718.” Men [Arno Berg] skriver at den først ble kalt Borgermesterløkken og ble i 1690-årene eid av [rådmann Peder Leuch]. Da den ble solgt til [salmaker Hans Ginnes], ble det nevnt at kornløkken både hadde hus og uthus, som en av de første løkkene på Bymarken. Løkken lå på sørsiden av [Drammensveien] fra [Ruseløkkbakken] til overfor [Skinderstuen], ved [Parkveien]. Hovedbygningen lå rett overfor [Ruseløkken skole].

Ginnes inngikk en avtale med soldat Iver Nielsen om at denne skulle bygge en husmannsstue på løkken. Hensikten skulle være å avverge skade på ”korn- og engeløkken” fra tyver og ”andre onde mennesker”. Ginnes hadde lånt penger av kjøpmann Helle Juel til kjøpet, og hans enke tok senere løkken. Hun kjøpte i 1759 vel fire mål og leverte hundre lass kampestein til ”byens torvs stensætning”. Sønnen, [justisråd Hans Juel], arvet løkken og kjøpte samtidig naboløkken nr. 11 av garver Christian Berner. Juel kalte løkken Sophienberg etter sin kone Sophie. Etter ham hadde løkken to kjente eiere, først [zahlkasserer Jacob Juel], som var mester for det største [underslag]et i byens historie. Han ble satt i [fengsel på Akershus] i 1784, men rømte til Sverige samme høst etter å ha bestukket skiltvakten.

Etter ham kom by- og [rådhusskriver Peter Arbin], som arvet løkken med sin kone [Gjertrud Juel], og fikk en gate i strøket oppkalt etter seg. I 1856 ble Berners part, den vestre del, solgt til ”Selskabet til Omsorg for ældre ugifte Damer”, stiftet i 1854 med grunnkapital fra en innsamling til den folkekjære [Oscar 1]. Selskapet bygde et hus med 24 leiligheter, [”Kong Oscars Minde”], populært kalt Jomfruklostret. [Brigadelege Carl Schiøtt] arvet hovedbølet etter bestefar Arbin. Han bodde i 1870-årene i [Akersgata], ved VG-huset i dag, og flyttet om sommeren til landstedet ved Drammensveien. Senere ble hovedbølet solgt til [”Ingeniørenes Hus”].

Kong Oscars Minde, [Drammensveien 18], ble revet i 1957, og damene flyttet til et nybygg i [Oscars gate 90]. I stedet ble [USAs ambassade] bygd på Drammensveien.

Kilde

Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007.