Arild Hjulstad Østby

Arild Hjulstad Østby, også kalt «Bymarkmorderen» (født 23. september 1917 i Trondheim, død 9. september 1943, samme sted) var en drapsmann, voldtektsforbryter og medlem av Sonderabteilung Lola («Rinnanbanden»).

Østby fotografert etter arrestasjon og i forbindelse med befaring i Bymarka.
Foto: Justismuseet (1943).

Som ansatt i det tyske Sicherheitsdienst ble han dødt til døden og henrettet av tyskerne 9. september 1943.

Bakgrunn

Østby vokste opp på Ila i Trondheim som sønn av sjømann Johan Østby (f. 1892) og Ingrid Marie Østby (f. 1890). Han hadde den tre år eldre broren Ingolf. I 1925 er famillien registert med adresse Mellomila 32.

Kriminalsaker

Før krigen

I 1935 slo Arild Hjulstad Østby en nittenårig jente med en hammer og gjorde et mislykket voldtektsforsøk av henne, mens han i 1938 ble dømt til 60 dagers fengsel etter et nytt voldtektsforsøk, denne gangen mot en femtenåring.

I Rinnanbanden

Utdypende artikkel: Sonderabteilung Lola

Arild Hjulstad Østby ble vervet av Henry Rinnan på forsommeren 1942, og ble en av Rinnans viktigste agenter og medhjelpere. I desember 1942 deltok han i drapene på bandemedlemmene Marino Nilsson og Bjarne Kristensen.

Arild Hjulstad Østby ble også en av de mest aktive torturistene etter at gruppen tok i bruk de såkalte «skjerpede avhørene» i egen regi.

I september 1942 ble han arrestert etter et overfall mot en 17 år gammel jente, men ble satt fri etter at det tyske Sicherheistdienst, som Sonderabteilung Lola var en del av, intervenerte.

22. august 1943 drepte han den 22 år gamle Ruth Haarstad i Bymarka i Trondheim, i det samme området hvor de anddre overfallene hadde skjedd, og han forgrep seg deretter seksuelt på den døde kvinnen. Han ble da arrestert av den norske politiet, men saken ble overført til hans tyske arbeidsgivere.

Melding om død

9. september 1943 ble det offentliggjort i avisene at en tysk SS- og politidomstol hadde dømt ham til døden for voldtekt, drap og for ulovlig våpenbesittelse. Han ble også dømt for overfallet året før og at dommen allerede var fullbyrdet. Ved henvisningen til ulovlig våpenbesittelse ble det antydet henrettelsen var av en motstandsmann og ikke en av deres egne.

Kilder