Arne Fjelberg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 3: Linje 3:


== Familie ==
== Familie ==
Arne Fjelberg var sønn av handelsreisende Anton Henriksen Fjelberg (1875–1950) og Anna, f. Jacobsen (1875–1951), og ble gift i 1933 med Ragnhild Andersen (1908-1998).
Arne Fjelberg var sønn av handelsreisende Anton Henriksen Fjelberg (1875–1950) og Anna, f. Jacobsen (1875–1951). Faren var født i [[Fredrikstad]], mens moren ble født i [[Horten]]. Arne Fjelberg ble gift i 1933 med Ragnhild Andersen (1908-1998).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==

Sideversjonen fra 23. apr. 2021 kl. 03:43

Faksimile fra Aftenposten 22. august 1960: utsnitt av nekrolog over Arne Fjelberg.

Arne Fjelberg (født 11. februar 1907 i Larvik, død 20. august 1960 i Oslo) var en markant prest som virket en årrekke ved Frogner menighet i Oslo, deretter ved Uranienborg menighet, før han var rektor ved Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo. Under krigen var Fjelberg en sentral skikkelse i kirkeledelsen mot nazifiseringen. Han var også skribent, forfatter og salme-oversetter.

Familie

Arne Fjelberg var sønn av handelsreisende Anton Henriksen Fjelberg (1875–1950) og Anna, f. Jacobsen (1875–1951). Faren var født i Fredrikstad, mens moren ble født i Horten. Arne Fjelberg ble gift i 1933 med Ragnhild Andersen (1908-1998).

Liv og virke

Arne Fjelberg tok teologisk embetseksamen i 1931 og praktikum året etter. I 1933 begynte han som hjelpeprest ved i Frogner menighet i Oslo. Her var han til 1948, da han gikk til Uranienborg menighet som residerende kapellan.

Fjelberg ble i 1953 tilsatt som rektor ved Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo, og her var han fram til sin død.

Under okkupasjonen var Fjelberg aktiv i Den norske kirkes kamp mot nazifiseringen. 1943-1945 var han medlem av Den midlertidige kirkeledelse og han deltok i Koordinasjonskomiteen mot slutten av krigen som representant for prestene.

Etter krigen var Fjelberg med på å starte det kirkelige kulturforlaget Land og kirke og publikasjonen Kirkebladet. Han engasjerte seg også i tidsskriftet Kirke og Kultur, og var medarbeider i avisene Verdens Gang og Morgenbladet. Han skrev også flere bøker, blant annet Bibelhistorie for folkeskolen (1954), og han oversatte salmer. En av salmene er Deg være ære fra 1885, som Fjelberg oversatte fra fransk i 1947.

I 1933 var Fjelberg, sammen med andre unge prester og teologer, med på å grunnlegge ordensfellesskapet Ordo Crucis. I dette felleskapet ble han en sentral skikkelse, og i 1952 ble han ordenens leder. Han var også aktiv i Rotary-bevegelsen.

Filmskuespiller

Nils R. Müllers spillefilm Vi vil skilles hadde premiere 26. september 1952. Den handler om Bitten (Eva Kolstad) og Ola (Espen Skjønberg), som ønsker å skille seg. Den samme presten, som viet paret, forsøker å megle mellom dem før skilsmissen blir en realitet. Det oppstod problemer da man våren 1952 skulle besette rollen som presten. Man ble enig om at publikum lett ville bli distrahert, dersom det fikk se et kjent ansikt. Derfor valgte man å henvende seg til en ikke-skuespiller. Arne Fjelberg sa til slutt ja til å forestille presten.

I Aftenpostens anmeldelse kunne man lese dette: «Og som presten, på mer enn ett vis den tredje hovedrolle i filmen, er pastor Arne Fjelberg klokt, stillferdig og anonym, men likevel myndig. Forsiktig legger han fram det som på bunnen er filmens «budskap», at man i ekteskapet må gi og ikke kreve. Det er et både varsomt og ytterst hederlig forslag til løsning av konfliktene — mer våger en filmanmelder ikke uttale seg om noe så vanskelig.»

I Morgenpostens anmeldelse stod følgende: «I rollelisten står det bare at en prest spiller rollen som prest i filmen. Det er vel ikke lenger noen hemmelighet at det er res. kap. Arne Fjelberg som gjør det. Han glir svært naturlig inn i miljøet og får lagt stort alvor selv i de overvettes tydelig replikkene.»

Arbeiderbladets anmelder var mindre positiv: «Res. kap. Arne Fjelberg i rollen som presten har nok større framtid for seg i kirken enn ved filmen. — Müller burde vel valgt en skuespiller i denne rollen.»

Bosteder

I adresseboka for Oslo for 1933 er Arne Fjelberg oppført som hjelpeprest med bostedsadresse Oscars gate 78. I adresseboka samme sted for 1939 er han oppført på adressen Erling Skjalgssons gate 18. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1960/61.

Ettermæle

Fil:Arne Fjelberg gravminne Oslo.JPG
Arne Fjelberg er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

I en nekrolog over Arne Fjelberg i Aftenposten 22. august 1960, av Johan B. Hygen, ble han beskrevet slik (utdrag):

Arne Fjelberg var en av dem som vokser med oppgavene, og av dem ble det mange. Uten forbehold og innskrenkninger stilte han hele sin store arbeidskraft og sine allsidige evner til tjeneste for den kirke som hadde så god bruk for ham og de mennesker som trengte ham. Hans dype forankring i evangelisk kristendom og hans sentralt kirkelige posisjon var forenet med en bunnsolid karakter og en stor kjærlighet til mennesker.

Arne Fjelberg er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Gravminnet prydes av et kors i gullfarget mosaikk og påskriften Soli deo gloria («Gud alene (tilkommer) æren eller herligheten»), som kanskje henspiller på ovennevnte salme Deg være ære, i Fjelbergs egen oversettelse.

Kilder

Eksterne lenker