Eva Kolstad
Eva Lundegaard Kolstad f. Hartvig (født 6. mai 1918 i Halden, død 26. mars 1999 i Oslo) var revisor, politiker, kvinnesaksforkjemper og humanetiker. I 1974 ble hun leder i Venstre, og dermed første kvinnelige leder av et etablert parti i Norge, og i 1978 ble hun vårt første likestillingsombud.
Slekt og familie
Hun var datter av lektor Christian Hartvig (1872–1932) og Otlu Petrea Lundegaard (1881–1942). Hennes søster Otlu Lundegaard Hartvig (1913–1994) ble gift med kunsthistoriker Henning Alsvik.
I 1942 ble hun gift med generalsekretær Ragnar Kolstad (1914–1998), som var sønn av landsbruksskolestyrer Peder Ludvik Kolstad og Ingrid Mathiesen.
Liv og virke
I 1945 tok hun eksamen som revisor, og året etter ble hun statsautorisert revisor. På samme tid meldte hun seg inn i Norsk Kvinnesaksforening, og ble revisor der. I to omgang, fra 1950 til 1952 og fra 1954 til 1956 var hun leder i Oslo Kvinnesaksforening, og fra 1956 til 1958 var hun leder i Norsk Kvinnesaksforening. Etter andre verdenskrig sto den såkalte «husmorideologien» sterkt i kvinnebevegelsen. Kampen sto da om anerkjennelse for kvinners rolle i samfunnet, og i mindre grad om likestilling på områder der kvinner var utestengt. Kolstad markerte seg med krav om like rettigheter uansett kjønn, og mente at forskjellene mellom kjønnene skyldte kulturell og sosial påvirkning og ikke en naturgitt forskjell.
Retten til å ha lønna arbeid, noe det kunne være svært vanskelig å få for gifte kvinner, sto sentralt for henne. En av hindringene for dette var samskatten, der gifte kvinners inntekt ble lagt på toppen av ektemannens ved skattlegging. Dette medførte at det ofte ikke lønte seg økonomisk for gifte kvinner å være i arbeid. Sammen med Margrete Bonnevie kjempa hun for å endre denne ordninga, og i 1959 holdt hun hovedinnlegget mot samskatten i Stortinget. Debatten der endte med at ordninga i hovedsak ble avskaffa. Hun var også sentral i å drive gjennom ratifisering av ILOs likelønnskonvensjon, opprettinga av Likelønnsrådet og innføring av samme undervisningstilbud til gutter og jenter i grunnskolen.
Hun representerte Venstre i Oslos bystyre og formannskap fra 1960 til 1975, og var vara på Stortinget fra 1958 til 1961 og 1966 til 1969. Da Venstre ble splitta etter folkeavstemningen om medlemsskap i EF i 1972 fortsatte hun i Venstre, som da var sterkt redusert. I oktober 1972 år ble hun statsråd i Forbruker- og administrasjonsdepartementet i Lars Korvalds regjering, som måtte gå av etter ett år. Hun ble som nevnt partileder i Venstre i 1974, og var det i to år. Partiet begynte i hennes lederperiode å markedsføre seg som et miljøparti, men slet med å bygge seg opp igjen etter splittelsen.
I 1969 ble Kolstad Norges og Nordens representant til FNs kvinnekommisjon, der hun satt til 1975. Hun kjente FN-systemet svært godt, etter å ha vært styremedlem i International Alliance of Women (IAW) i flere perioder mellom 1949 og 1976. IAW har konsultativ status i FN. Tre ganger var hun kommisjonens nestleder, og hun var blant annet med på å forberede FNs kvinneår 1975 og FNs kvinnekonvensjon som ble vedtatt i 1979.
I 1977 og 1978 var hun leder i Likestillingsrådet, og da Likestillingsombudet ble oppretta i 1978 ble hun den første som fikk stillinga. Der ble hun til hun gikk av for aldersgrensa i 1988, og hun la sterke føringer for ombudets rolle ved å ta opp en rekke diskrimineringssaker. Hun var som pensjonist aktiv i politikken helt til sin død.
Ved siden av politikken var hun også aktiv i Human-Etisk Forbund, der hun satt i rådsstyret.
I 1999 fikk den øvre delen av Pløens gate, som går ved Venstres Hus ved Youngstorget, navnet Eva Kolstads gate.
Litteratur og kilder
- Eva Kolstad på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Lønnå, Elisabeth: Eva Kolstad i Norsk biografisk leksikon.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Hvem er hun?. Utg. Cappelen. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Eva Kolstad i Historisk befolkningsregister.