Arne Rostad: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Arne Rostad''' (født [[4. mars]] [[1894]] i [[Verdal]], død [[21. juni]] [[1969]] i [[Gjøvik]]) var en norsk politiker og organisasjonsmann. Han var Opplands [[Bondepartiet|Bondeparti-representant]] på [[Stortinget]] i perioden 1945-1949. Rostad var på samme tid formann i [[Norges Bondelag]] (1945-1951) og hadde ei rekke tillitsverv innafor landbrukssektoren. | <onlyinclude>'''Arne Rostad''' (født [[4. mars]] [[1894]] i [[Verdal]], død [[21. juni]] [[1969]] i [[Gjøvik]]) var en norsk politiker og organisasjonsmann. Han var Opplands [[Bondepartiet|Bondeparti-representant]] på [[Stortinget]] i perioden 1945-1949. Rostad var på samme tid formann i [[Norges Bondelag]] (1945-1951) og hadde ei rekke tillitsverv innafor landbrukssektoren. | ||
Rostad vokste opp på garden [[Trones i Verdal]], som sønn av Bernhard Rostad (1853-1921) og Gøran Bruun (1860-1904). Etter middelskolen flytta han til Østlandet, der han tok landbruksutdanning ved [[Vinterlandbruksskolen]] og [[Norges Landbrukshøgskole]]. Under første verdenskrig dreiv han garden [[Lambertseter gård|Lambertseter]] i [[Aker]], men kjøpte i 1918 storgarden [[Mustad (gard)|Mustad]] i [[Vardal]], vest for [[Gjøvik]]. Mustad var den største landbrukseiendommen i bygda, med 40-50 mjølkekyr, over 700 mål dyrka jord og 12000 mål skog. Seinere tok Arne Rostad også over farsgarden Trones. Han ble i 1921 gift med Anborg Søberg (1902-1965). De fikk sju barn. | Rostad vokste opp på garden [[Trones i Verdal]], som sønn av Bernhard Rostad (1853-1921) og Gøran Bruun (1860-1904). Etter middelskolen flytta han til Østlandet, der han tok landbruksutdanning ved [[Vinterlandbruksskolen]] og [[Norges Landbrukshøgskole]]. Under første verdenskrig dreiv han garden [[Lambertseter gård|Lambertseter]] i [[Aker]], men kjøpte i 1918 storgarden [[Mustad (gard)|Mustad]] i [[Vardal]], vest for [[Gjøvik]].</onlyinclude> Mustad var den største landbrukseiendommen i bygda, med 40-50 mjølkekyr, over 700 mål dyrka jord og 12000 mål skog. Seinere tok Arne Rostad også over farsgarden Trones. Han ble i 1921 gift med Anborg Søberg (1902-1965). De fikk sju barn. | ||
Ved siden av sitt betydelige virke på det nasjonale planet satte Rostad også spor etter seg i Gjøvik-traktene, spesielt i landbrukets foredlingsbedrifter. Mustad-bonden var i en tredveårsperiode styreformann i [[Gjøvik meieri]] og [[Holmen Brænderi]], i tillegg til at han ble den første styreformannen for Hveem ([[Kvem]]) forsøksgard i [[Østre Toten]]. Før han ble valgt inn på Stortinget, var Rostad lokalpolitiker i Vardal, der han satt i herredsstyret fra 1925 til 1940. | Ved siden av sitt betydelige virke på det nasjonale planet satte Rostad også spor etter seg i Gjøvik-traktene, spesielt i landbrukets foredlingsbedrifter. Mustad-bonden var i en tredveårsperiode styreformann i [[Gjøvik meieri]] og [[Holmen Brænderi]], i tillegg til at han ble den første styreformannen for Hveem ([[Kvem]]) forsøksgard i [[Østre Toten]]. Før han ble valgt inn på Stortinget, var Rostad lokalpolitiker i Vardal, der han satt i herredsstyret fra 1925 til 1940. | ||
Sideversjonen fra 2. jul. 2009 kl. 11:27
Arne Rostad (født 4. mars 1894 i Verdal, død 21. juni 1969 i Gjøvik) var en norsk politiker og organisasjonsmann. Han var Opplands Bondeparti-representant på Stortinget i perioden 1945-1949. Rostad var på samme tid formann i Norges Bondelag (1945-1951) og hadde ei rekke tillitsverv innafor landbrukssektoren.
Rostad vokste opp på garden Trones i Verdal, som sønn av Bernhard Rostad (1853-1921) og Gøran Bruun (1860-1904). Etter middelskolen flytta han til Østlandet, der han tok landbruksutdanning ved Vinterlandbruksskolen og Norges Landbrukshøgskole. Under første verdenskrig dreiv han garden Lambertseter i Aker, men kjøpte i 1918 storgarden Mustad i Vardal, vest for Gjøvik. Mustad var den største landbrukseiendommen i bygda, med 40-50 mjølkekyr, over 700 mål dyrka jord og 12000 mål skog. Seinere tok Arne Rostad også over farsgarden Trones. Han ble i 1921 gift med Anborg Søberg (1902-1965). De fikk sju barn.
Ved siden av sitt betydelige virke på det nasjonale planet satte Rostad også spor etter seg i Gjøvik-traktene, spesielt i landbrukets foredlingsbedrifter. Mustad-bonden var i en tredveårsperiode styreformann i Gjøvik meieri og Holmen Brænderi, i tillegg til at han ble den første styreformannen for Hveem (Kvem) forsøksgard i Østre Toten. Før han ble valgt inn på Stortinget, var Rostad lokalpolitiker i Vardal, der han satt i herredsstyret fra 1925 til 1940.
Kilder og litteratur
- Norske Gardsbruk, bind XV, Oppland fylke V, Oslo 1957.
- Stortinget.no (biografi)