Arne Sunde: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (fra Folketellingen 1910) |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Arne Sunde]]''' (1883 – 1972) var offiser, jurist, politiker (V) og embetsmann, født i Kristiania som sønn av statsråd og generaldirektør i NSB, [[Elias Sunde]] (1851–1910), og Benedicte Louise Tjersland (1852–1939). Han ble gift i 1916 med språklærer Sigrid Nicoline (“Didi”) Aubert Lie (1895 – 1972). | '''[[Arne Sunde]]''' (1883 – 1972) var offiser, jurist, politiker (V) og embetsmann, født i Kristiania som sønn av statsråd og generaldirektør i NSB, [[Elias Sunde]] (1851–1910), og Benedicte Louise Tjersland (1852–1939). Han ble gift i 1916 med språklærer Sigrid Nicoline (“Didi”) Aubert Lie (1895 – 1972). | ||
Arne Sunde tok artium ved Kristiania katedralskole i 1902, før han gikk tre år på [[Krigsskolen]]. Han ble premierløytnant i 1905, og tok eksamen ved Den militære Høiskole i 1907. I 1911 ble Sunde cand. jur. med rent laud. I 1913 studerte han statsvitenskap i Paris. Deretter var han blant annet sekretær i Statens finansråd (1917-20), før han i 1922 tok han advokaturen etter praksis som sakfører i Kristiania. | Arne Sunde tok artium ved Kristiania katedralskole i 1902, før han gikk tre år på [[Krigsskolen]]. Han ble premierløytnant i 1905, og tok eksamen ved Den militære Høiskole i 1907. I følge Folketellingen for 1910 var ''Løitnant'' Arne Sunde bosatt på adressen Frognerveien 7 i Kristiana sammen med moren (som nylig var blitt enke), to søstre og en bror. | ||
I 1911 ble Sunde cand. jur. med rent laud. I 1913 studerte han statsvitenskap i Paris. Deretter var han blant annet sekretær i Statens finansråd (1917-20), før han i 1922 tok han advokaturen etter praksis som sakfører i Kristiania. | |||
Under [[Grønlandssaken]] ved den internasjonale domstolen i Haag 1931–33 var han den ene av Norges to advokater. Fra april 1935 var Sunde høyesterettsdommer i ett år. | Under [[Grønlandssaken]] ved den internasjonale domstolen i Haag 1931–33 var han den ene av Norges to advokater. Fra april 1935 var Sunde høyesterettsdommer i ett år. | ||
Linje 21: | Linje 23: | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Arne_Sunde/utdypning Store Norske Leksikon om Arne Sunde]. | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Arne_Sunde/utdypning Store Norske Leksikon om Arne Sunde]. | ||
* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392036109 Folketellingen 1910, Arne Sunde]. | |||
* Aftenposten 27. februar 1936 | * Aftenposten 27. februar 1936 | ||
* Aftenposten, nekrolog 1. august 1972. | * Aftenposten, nekrolog 1. august 1972. |
Sideversjonen fra 7. sep. 2012 kl. 14:31
Arne Sunde (1883 – 1972) var offiser, jurist, politiker (V) og embetsmann, født i Kristiania som sønn av statsråd og generaldirektør i NSB, Elias Sunde (1851–1910), og Benedicte Louise Tjersland (1852–1939). Han ble gift i 1916 med språklærer Sigrid Nicoline (“Didi”) Aubert Lie (1895 – 1972).
Arne Sunde tok artium ved Kristiania katedralskole i 1902, før han gikk tre år på Krigsskolen. Han ble premierløytnant i 1905, og tok eksamen ved Den militære Høiskole i 1907. I følge Folketellingen for 1910 var Løitnant Arne Sunde bosatt på adressen Frognerveien 7 i Kristiana sammen med moren (som nylig var blitt enke), to søstre og en bror.
I 1911 ble Sunde cand. jur. med rent laud. I 1913 studerte han statsvitenskap i Paris. Deretter var han blant annet sekretær i Statens finansråd (1917-20), før han i 1922 tok han advokaturen etter praksis som sakfører i Kristiania.
Under Grønlandssaken ved den internasjonale domstolen i Haag 1931–33 var han den ene av Norges to advokater. Fra april 1935 var Sunde høyesterettsdommer i ett år.
Fra 1936 til 1940 var han banksjef og leder av Bergen Privatbanks Oslokontor. I forbindelse med utnevnelsen som banksjef slo Aftenposten 27. februar 1936 fast blant annet følgende: Den nye bankchef er 52 år gammel, og er en personlig behagelig mann, en ikke uvesentlig egenskap for en bankchef.
Arne Sunde var justisminister 1930–1931 og 1933–1935, i Mowinckels 2. og 3. regjering. Under krigen var han medlem av Nygaardsvolds eksilregjering i London 1940–1945, hvor han var henholdsvis forsyningsminister (1940-42) og skipsfartsminister (1942-45). Som major i reserven deltok Sunde også under felttoget i Norge i april 1940, hvor hans avdeling blant annet tok til fange nærmere 50 tyske fallskjermsoldater på Dovre.
Etter krigen ble Sunde styreformann i Nortraship, og var med på å avvikle organisasjonen. Mellom 1945 og 1948 var han igjen banksjef ved Bergen Privatbanks Oslokontor. Sunde var Norges FN-ambassadør 1948–1952, og var i den forbindelse president i Sikkerhetsrådet ved innledningen av Koreakrigen .
Sunde var også ordfører i Aker i to kortere perioder i 1930 og 1931.
Som idrettsmann deltok Sunde under sommer-OL i 1912 i Stockholm med sjetteplass i skyting, lagkonkurranse i armégevær, som resultat.
Arne Sunde er gravlagt i en familegrav i form av en bauta som bærer portrettrelieffet til hans far, Elias Sunde, ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kilder og referanser
- Store Norske Leksikon om Arne Sunde.
- Folketellingen 1910, Arne Sunde.
- Aftenposten 27. februar 1936
- Aftenposten, nekrolog 1. august 1972.
Forgjenger: Wilhelm Stenersen |
Akers ordfører |
Etterfølger: Erling Schiøtz |
Forgjenger: Erling Schiøtz |
Akers ordfører |
Etterfølger: Erling Schiøtz |