Arne Sunde
Arne Sunde (1883 – 1972) var jurist, politiker (V) og embetsmann, født i Kristiania som sønn av Elias Sunde (1851–1910) (statsråd og generaldirektør i NSB), og Benedicte Louise Tjersland (1852–1939). Han ble gift i 1916 med språklærer Sigrid Nicoline (“Didi”) Aubert Lie (1895 – 1972).
Arne Sunde tok artium ved Kristiania katedralskole i 1902, før han gikk tre år på Krigsskolen. Han ble premierløytnant i 1905, og tok eksamen ved Den militære Høiskole i 1907. I 1911 ble Sunde cand. jur. med rent laud. I 1913 studerte han statsvitenskap i Paris. I 1922 tok han advokaturen etter praksis som sakfører i Kristiania.
Arne Sunde var justisminister 1930–1931 og 1933–1935, og medlem av Nygaardsvolds eksilregjering i London 1940–1945, hvor han var henholdsvis forsyningsminister (1940-42) og skipsfartsminister (1942-45).
Under Grønlandssaken ved den internasjonale domstolen i Haag 1931–33 var han den ene av Norges to advokater. Fra april 1935 var Sunde høyesterettsdommer i ett år.
Etter krigen ble Sunde styreformann i Nortraship, og var med på å avvikle organisasjonen. Han var Norges FN-ambassadør 1949–1952, og var i den forbindelse president i Sikkerhetsrådet ved innledningen av Koreakrigen .
Sunde var også ordfører i Aker i to kortere perioder i 1930 og 1931.
Arne Sunde er gravlagt i en familegrav i form av en bauta som bærer portrettrelieffet til hans far, Elias Sunde, ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kilder og referanser
- Store Norske Leksikon om Arne Sunde.
- Aftenposten, nekrolog 1. august 1972.
Forgjenger: Wilhelm Stenersen |
Akers ordfører |
Etterfølger: Erling Schiøtz |
Forgjenger: Erling Schiøtz |
Akers ordfører |
Etterfølger: Erling Schiøtz |