Arne Sunde
Arne Sunde (1883 – 1972) var offiser, jurist, politiker (V) og embetsmann, født i Kristiania som sønn av statsråd og generaldirektør i NSB, Elias Sunde (1851–1910), og Benedicte Louise Tjersland (1852–1939). Han ble gift i 1916 med språklærer Sigrid Nicoline (“Didi”) Aubert Lie (1895 – 1972).
Før og under andre verdenskrig
Arne Sunde tok artium ved Kristiania katedralskole i 1902, før han gikk tre år på Krigsskolen. Han ble premierløytnant i 1905, og tok eksamen ved Den militære Høiskole i 1907. I følge Folketellingen for 1910 var Løitnant Arne Sunde bosatt på adressen Frognerveien 7 i Kristiana sammen med moren (som nylig var blitt enke), to søstre og en bror.
I 1911 ble Sunde cand. jur. med rent laud. I 1913 studerte han statsvitenskap i Paris. Som idrettsmann deltok Sunde under sommer-OL i 1912 i Stockholm med sjetteplass i skyting, lagkonkurranse i armégevær, som resultat.
Sunde var blant annet sekretær i Statens finansråd (1917-20), før han i 1922 tok han advokaturen etter praksis som sakfører i Kristiania.
Sunde var ordfører i Aker i to kortere perioder i 1930 og 1931.
Under Grønlandssaken ved den internasjonale domstolen i Haag 1931–33 var han den ene av Norges to advokater. Fra april 1935 var Sunde høyesterettsdommer i ett år.
Fra 1936 til 1940 var han banksjef og leder av Bergen Privatbanks Oslokontor. I forbindelse med utnevnelsen som banksjef slo Aftenposten 27. februar 1936 fast: Den nye bankchef er 52 år gammel, og er en personlig behagelig mann, en ikke uvesentlig egenskap for en bankchef.
Arne Sunde var justisminister 1930–1931 og 1933–1935, i Mowinckels 2. og 3. regjering. Under krigen var han medlem av Nygaardsvolds eksilregjering i London 1940–1945, hvor han var henholdsvis forsyningsminister (1940-42) og skipsfartsminister (1942-45). Som major i reserven deltok Sunde også under felttoget i Norge i april 1940, hvor hans avdeling blant annet tok til fange nærmere 50 tyske fallskjermsoldater på Dovre.
Etter andre verdenskrig
Etter krigen ble Sunde styreformann i Nortraship, og var med på å avvikle organisasjonen han hadde vært med på å beygge opp. Mellom 1945 og 1948 var han igjen banksjef ved Bergen Privatbanks Oslokontor.
Sunde var Norges FN-ambassadør 1948–1952, og var i den forbindelse president i Sikkerhetsrådet ved innledningen av Koreakrigen. Han avsluttet sin karreiere med et internasjonalt verv i NATO.
I forbindelse med Arne Sundes 85-årsdag skrev Aftenposten 6. desember 1968 blant annet:
| En imponerende rekke av høye embeder har han bekledt siden han i det bevegede år 1905 tok eksamen ved Krigsskolens øverste avdelinger og deretter sin juridicum. Næringsliv, diplomati, rettsvesen og politikk - nasjonalt og internasjonalt - har nydt godt av Arne Sundes allsidige faglige kvaliteter og hans utrolige kapasitet. ... Sindighet og ro har preget hans virke ute og hjemme, og som ivrig fjellvandrer og skytter har han holdt sin fysikk og sin helse iorden. Den høyt dekorerte samfunnsbygger runder 85-årsmerket i god vigør. | ||
Arne Sunde er gravlagt i en familegrav i form av en bauta som bærer portrettrelieffet til hans far, Elias Sunde, ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kilder og referanser
- Store Norske Leksikon om Arne Sunde.
- Folketellingen 1910, Arne Sunde.
- Aftenposten 27. februar 1936
- Aftenposten 6. desember 1968
- Aftenposten, nekrolog 1. august 1972.
| Forgjenger: Wilhelm Stenersen |
Akers ordfører |
Etterfølger: Erling Schiøtz |
| Forgjenger: Erling Schiøtz |
Akers ordfører |
Etterfølger: Erling Schiøtz |