Arve Frøisland

Arve Frøisland (født 11. desember 1885, død 11. april 1983) var ordfører for Nasjonal Samling i Torpa herred fra 1934 til 1937. Han var partiets eneste demokratisk valgte ordfører. Han var på 1930-tallet en av lederskikkelsene i Bygdefolkets krisehjelp, som i 1935 gikk inn i NS. Frøisland var også fylkesmann i Oppland fra 1941 til 1945 samt fylkesfører for NS i samme fylke 1940-1941.

I 1933 sendte en forhandlingsdelegasjon fra Bygdefolkets krisehjelp et tilbud til Nasjonal Samling om at de kunne ta over organisasjonen. Frøislands underskrift nederst.


NS-ordfører i Torpa

Nasjonal Samling hadde sitt beste valg i 1934, og fikk 173 av 1003 stemmer, det vil si 17,3 %, i Torpa. Dette ga tre av de seksten plassene i herredsstyret. Ordførervalget i herredet var helt åpent, ettersom Arbeiderpartiet fikk seks representanter, Bondepartiet fire og Radikale Folkeparti tre. I andre valgomgang fikk Frøisland nok stemmer. Ved valget i 1937 frasa han seg gjenvalg, og partiet gikk også markant tilbake.

Bygdehøvding

Arve Frøisland vokste opp på slektsgarden Frøysland, som skal ha vært i ætta siden 1595. Han tok over eiendommen etter faren i 1918. Med solide slektstradisjoner og en stor eiendom, der det var spesielt mye skog, hadde Frøisland et godt grunnlag for å bli en klassisk bygdehøvding. I tillegg til vervet som ordfører var han blant annet formann i Småbruks- og Boligbanken, forliksrådet, Torpa Ysteri, Vestoppland Ysteriforening og Torpa almenningsstyre. I 1957 fikk han dessuten det ærefulle oppdraget å beskrive bygda i innledningen til Torpa-delen av Norske Gardsbruk.

Landssvikdom

Frøisland ble i 1946 dømt til åtte års tvangsarbeid for landssvik. Skjerpende var nettopp den «posisjon og anseelse han hadde, ikke bare i sin hjembygd, men også i fylket for øvrig.» Ifølge dommerne ga denne statusen Frøislands agitasjon for NS stor tyngde, og hadde derfor betydning for den store oppslutningen som partiet fikk i Oppland. Under rettssaken forklarte Frøisland at han ble begeistra for Quisling alt i 1933, da torpingen var engasjert i Bygdefolkets krisehjelp. Blant annet deltok Arve Frøisland under forhandlingene mellom NS og krisehjelpa. Han ble av Quisling oppfordra til å ta vervet som fylkesfører i Oppland i 1940, med kontor på Gjøvik. Alt året etter trakk han seg riktignok, da han visstnok hadde nok å gjøre hjemme på garden. Samme år ble Frøisland imidlertid utnevnt til fylkesmann, etter at forgjengeren Ihlen var avsatt.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker