Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Litteratur. Mindre justeringer
(→Kilder og litteratur: Ny kilde) |
(Litteratur. Mindre justeringer) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Han hadde sønnen [[Boris Hansen|Boris]] (1922-2007) og datteren Elisabeth (født 1945). | Han hadde sønnen [[Boris Hansen|Boris]] (1922-2007) og datteren Elisabeth (født 1945). | ||
== Utdanning == | == Utdanning og yrkesliv == | ||
Arvid G. Hansen tok examen artium som privatist i Stavanger i 1913. Han studerte filosofi ved Universitetet i Oslo, men avbrøt studiene etter to år, og gikk over i organisasjons- og publiseringsvirksomhet på heltid. | Arvid G. Hansen tok examen artium som privatist i Stavanger i 1913. Han studerte filosofi ved Universitetet i Oslo, men avbrøt studiene etter to år, og gikk over i organisasjons- og publiseringsvirksomhet på heltid. | ||
Arvid G. Hansens yrkesliv kan knapt skilles fra hans politiske virksomhet. Han livnærte seg mest som journalist og publisist i tjeneste for bevegelsen. Hvor han til enhver tid bodde, var også i stor grad bestemt av hvor det var bruk for ham i organisatorisk og politisk sammenheng. | Arvid G. Hansens yrkesliv kan knapt skilles fra hans politiske virksomhet. Han livnærte seg mest som journalist og publisist i tjeneste for bevegelsen. Hvor han til enhver tid bodde, var også i stor grad bestemt av hvor det var bruk for ham i organisatorisk og politisk sammenheng. | ||
| Linje 57: | Linje 56: | ||
Hansen var redaktør for flere av arbeiderbevegelsens aviser og tidsskrifter: | Hansen var redaktør for flere av arbeiderbevegelsens aviser og tidsskrifter: | ||
* Klassekampen 1916 og 1923 | * Klassekampen 1916 og 1923 | ||
* [[Akershus | * [[Akershus Social-Demokrat]] 1918-? | ||
* Det 20. Århundre 1921-1923 | * Det 20. Århundre 1921-1923 | ||
* NKPs teoretiske tidsskrift [[Proletaren]] (medredaktør) fra 1924 (?) | * NKPs teoretiske tidsskrift [[Proletaren]] (medredaktør) fra 1924 (?) | ||
| Linje 72: | Linje 71: | ||
Hansen blir betegnet som talsmann for ”ultra-venstre” innen den kommunistiske verdensbevegelsen. Det var denne fløyen som fremmet tesen om ”sosialfascismen”, som i korthet gikk ut på at det var et grunnleggende sammenfall mellom høyresosialismen og fascismen. Denne tesen ble lagt til til grunn for Kominterns politikk i tidsrommet 1928-1935. | Hansen blir betegnet som talsmann for ”ultra-venstre” innen den kommunistiske verdensbevegelsen. Det var denne fløyen som fremmet tesen om ”sosialfascismen”, som i korthet gikk ut på at det var et grunnleggende sammenfall mellom høyresosialismen og fascismen. Denne tesen ble lagt til til grunn for Kominterns politikk i tidsrommet 1928-1935. | ||
Hansen hadde allerede fra 1926 tatt et klart standpunkt for denne linjen ved sin nære kontakt med Ruth Fischer og Maslov på venstrefløyen i det tyske kommunistpartiet. Dette var ennå mens Kominterns offisielle linje var å gå inn for en enhetsfront mellom de forskjellige sosialistiske retningene. Hansen gikk blant annet sterkt mot planene om å danne et ”Labour | Hansen hadde allerede fra 1926 tatt et klart standpunkt for denne linjen ved sin nære kontakt med Ruth Fischer og Maslov på venstrefløyen i det tyske kommunistpartiet. Dette var ennå mens Kominterns offisielle linje var å gå inn for en enhetsfront mellom de forskjellige sosialistiske retningene. Hansen gikk blant annet sterkt mot planene om å danne et ”Labour party” i Norge, dvs. et sosialistisk samlingsparti med organiserte fraksjoner. Dette var et alternativ som NKP gikk inn for under samlingsbestrebelsene som endte med sammenslåing av Det norske arbeiderparti og [[Norges sosialdemokratiske arbeiderparti]] i 1927. Hansen var i pakt med sine venstristiske holdninger ytterst skeptisk til klassesamarbeid og kompromisser for eksempel på det kommunale plan. Han blir nevnt som opphavsmann til det opprinnelig nedsettende ment uttrykket ”[[ødegaardismen]]” om den kommunalsosialismen som ble praktisert for eksempel på [[Gjøvik]] under arbeiderpartiordfører [[Niels Ødegaard]]s ledelse. | ||
Molotov-komiteen fra 1933 (se ovenfor) gikk i følge Hansen inn for enhet mellom det kommunistiske og sosialdemokratiske partiet i Tyskland, en politikk som både kunne peke tilbake mot enhetsfronten fra 1920-tallet og som forespeilet den folkefrontlinjen mot fascismen som Komintern gikk inn for fra 1935. Som Hansen er inne på i studentboka fra 1963, gikk han sjøl heller inn for Bukharins linje, som gikk mot samarbeid med høyresosialistene. Bukharin kjente han for øvrig godt personlig helt fra 1916, da Bukharin en periode hadde tilhold i Kristiania. | Molotov-komiteen fra 1933 (se ovenfor) gikk i følge Hansen inn for enhet mellom det kommunistiske og sosialdemokratiske partiet i Tyskland, en politikk som både kunne peke tilbake mot enhetsfronten fra 1920-tallet og som forespeilet den folkefrontlinjen mot fascismen som Komintern gikk inn for fra 1935. Som Hansen er inne på i studentboka fra 1963, gikk han sjøl heller inn for Bukharins linje, som gikk mot samarbeid med høyresosialistene. Bukharin kjente han for øvrig godt personlig helt fra 1916, da Bukharin en periode hadde tilhold i Kristiania. | ||
| Linje 80: | Linje 79: | ||
Da Komintern igjen foretok et linjeskifte over til folkefrontpolitikken fra 1935 – der alliansene skulle bygges med antifascistiske grupper langt ut over den tidligere enhetsfronten mellom arbeiderklassens sosialistiske partier - , var det Hansens tur til å havne på sidelinjen. Han hadde i den forutgående debatten i Kominterns eksekutivkomite fremmet sin kritikk fra venstre, og fikk svar på tiltale av Stalin i en tale som ble trykt både i Pravda og i [[Norges Kommunistblad]]. | Da Komintern igjen foretok et linjeskifte over til folkefrontpolitikken fra 1935 – der alliansene skulle bygges med antifascistiske grupper langt ut over den tidligere enhetsfronten mellom arbeiderklassens sosialistiske partier - , var det Hansens tur til å havne på sidelinjen. Han hadde i den forutgående debatten i Kominterns eksekutivkomite fremmet sin kritikk fra venstre, og fikk svar på tiltale av Stalin i en tale som ble trykt både i Pravda og i [[Norges Kommunistblad]]. | ||
I 1940 var Hansen aktiv i NKP i Oslo, og var da i følge [[Torgrim Titlestad]] | I 1940 var Hansen aktiv i NKP i Oslo, og var da i følge [[Torgrim Titlestad]] talsmann for ”paktpolitikken”, som innebar å tilpasse partilinjen til Hitler-Stalin-pakten fra 1939.<ref>Titlestad, T. 1997:162.</ref> Fremste motstanderen i partiet mot denne paktpolitikken var Peder Furubotn. Desto mer bemerkelseverdig er det da at Arvid G. Hansen etter krigen ble ekskludert fra NKP nettopp fordi han hadde sluttet seg til Furubotns fløy under den sterke partiturbulensen da. Under partioppgjøret ble Hansen og en annen Komintern-veteran, [[Haavard Langseth]] valgt av Furubotn-fløyen til å informere om striden overfor internasjonale kontakter.<ref>Halvorsen, T. 1981:197.</ref> | ||
| Linje 89: | Linje 88: | ||
* ''Arbeidernes leksikon'', bd. 3, Oslo 1933. Oppslag: Hansen, Arvid Gilbert. | * ''Arbeidernes leksikon'', bd. 3, Oslo 1933. Oppslag: Hansen, Arvid Gilbert. | ||
* Halvorsen, Terje: ''NKP i krise.'' Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1981. | * Halvorsen, Terje: ''NKP i krise.'' Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1981. | ||
* Hansen, Arvid, Eugène Olaussen og Aksel Zachariassen: ''Den røde ungdom i kamp og seier:Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennom 20 aar'', Kristiania 1923 | * Hansen, Arvid, Eugène Olaussen og Aksel Zachariassen: ''Den røde ungdom i kamp og seier:Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennom 20 aar'', Kristiania 1923. | ||
* Maurseth, Per: ''Gjennom kriser til makt (1920-1935). Arbeiderbevegelsens historie i Norge 3''. Tiden Norsk Forlag, Oslo 1987. | |||
* ''Pax Leksikon'', bd. 3, Pax forlag, Oslo 1979. Oppslag: Hansen, Arvid Gilbert. (Artikkel ved Einhart Lorentz.) | * ''Pax Leksikon'', bd. 3, Pax forlag, Oslo 1979. Oppslag: Hansen, Arvid Gilbert. (Artikkel ved Einhart Lorentz.) | ||
* Pryser, Tore: ''Klassen og nasjonen (1935-1946). Arbeiderbevegelsens historie i Norge 4''. Tiden Norsk Forlag, Oslo 1988. | * Pryser, Tore: ''Klassen og nasjonen (1935-1946). Arbeiderbevegelsens historie i Norge 4''. Tiden Norsk Forlag, Oslo 1988. | ||