Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Tillegg. Kilder.
(Satt inn illustrasjoner) |
(Tillegg. Kilder.) |
||
| Linje 56: | Linje 56: | ||
Hansen var redaktør for flere av arbeiderbevegelsens aviser og tidsskrifter: | Hansen var redaktør for flere av arbeiderbevegelsens aviser og tidsskrifter: | ||
* Klassekampen 1916 og 1923 | * Klassekampen 1916 og 1923 | ||
* [[Akershus Social-Demokrat]] | * Akershus Social-Demokrat 1918-? (jf. artikler om [[Akershus Social-Demokrat]] og [[Akershus Arbeiderblad]]). | ||
* Det 20. Århundre 1921-1923 | * Det 20. Århundre 1921-1923 | ||
* NKPs teoretiske tidsskrift [[Proletaren]] (medredaktør) fra 1924 (?) | * NKPs teoretiske tidsskrift [[Proletaren]] (medredaktør) fra 1924 (?) | ||
| Linje 65: | Linje 65: | ||
=== Skole- og opplysningsvirksomhet === | === Skole- og opplysningsvirksomhet === | ||
* Bestyrer | * Bestyrer ved Det norske arbeiderpartis og Landsorganisasjonens kvelds- og dagskole i Oslo 1920-1923, der han blant andre hadde [[Einar Gerhardsen]] som elev. På samme tid var Hansen sekretær for [[Sentralkomiteen for sosialistisk skolevirksomhet]], derunder [[Arbeidernes korrespondanseskole]], som han sjøl hadde tatt initiativet til. | ||
*Sekretær i NKP for agitasjons- og opplysningvirksomhet 1945-1947. | * Sammen med [[Ottar Lie]] fikk Hansen i 1922 til en tomåneders sosialistisk dagskole på [[Elverum]].<ref>Maurseth, P. 1987:73</ref> | ||
* Sekretær i NKP for agitasjons- og opplysningvirksomhet 1945-1947. | |||
== Ideologisk ståsted == | == Ideologisk ståsted == | ||
Hansen blir betegnet som talsmann for | Hansen blir betegnet som talsmann for «ultra-venstre» innen den kommunistiske verdensbevegelsen.<ref>F.eks. Einhart Lorentx i Pax leksikon.</ref> Det var denne fløyen som fremmet tesen om «sosialfascismen», som i korthet gikk ut på at det var et grunnleggende sammenfall mellom høyresosialismen og fascismen. Denne tesen ble lagt til til grunn for Kominterns politikk i tidsrommet 1928-1935. | ||
Hansen hadde allerede fra 1926 tatt et klart standpunkt for denne linjen ved sin nære kontakt | Hansen hadde allerede fra 1926 tatt et klart standpunkt for denne linjen ved sin nære kontakt med Ruth Fischer og Adolf Maslov på venstrefløyen i det tyske kommunistpartiet. Dette var ennå mens Kominterns offisielle linje var å gå inn for en enhetsfront mellom de forskjellige sosialistiske retningene. Hansen gikk blant annet sterkt mot planene om å danne et ”Labour party” i Norge, dvs. et sosialistisk samlingsparti med organiserte fraksjoner. Dette var et alternativ som NKP gikk inn for under samlingsbestrebelsene som endte med sammenslåing av Det norske arbeiderparti og [[Norges sosialdemokratiske arbeiderparti]] i 1927. Hansen var i pakt med sine venstristiske holdninger ytterst skeptisk til klassesamarbeid og kompromisser for eksempel på det kommunale plan. Han blir nevnt som opphavsmann til det opprinnelig nedsettende ment uttrykket «[[ødegaardismen]]» om den kommunalsosialismen som ble praktisert for eksempel på [[Gjøvik]] under arbeiderpartiordfører [[Niels Ødegaard]]s ledelse. | ||
Molotov-komiteen fra 1933 (se ovenfor) gikk i følge Hansen inn for enhet mellom det kommunistiske og sosialdemokratiske partiet i Tyskland, en politikk som både kunne peke tilbake mot enhetsfronten fra 1920-tallet og som forespeilet den folkefrontlinjen mot fascismen som Komintern gikk inn for fra 1935. Som Hansen er inne på i studentboka fra 1963, gikk han sjøl heller inn for Bukharins linje, som gikk mot samarbeid med høyresosialistene. Bukharin kjente han for øvrig godt personlig helt fra 1916, da Bukharin en periode hadde tilhold i Kristiania. | Molotov-komiteen fra 1933 (se ovenfor) gikk i følge Hansen inn for enhet mellom det kommunistiske og det sosialdemokratiske partiet i Tyskland, en politikk som både kunne peke tilbake mot enhetsfronten fra 1920-tallet og som forespeilet den folkefrontlinjen mot fascismen som Komintern gikk inn for fra 1935. Som Hansen er inne på i studentboka fra 1963, gikk han sjøl heller inn for Bukharins linje, som gikk mot samarbeid med høyresosialistene. Bukharin kjente han for øvrig godt personlig helt fra 1916, da Bukharin en periode hadde tilhold i Kristiania. | ||
På samme tid i Norge hadde NKP under sin daværende formann [[Henry W. Kristiansen]] gjort et framstøt mot [[DNA]] for å få til et samarbeid. En slik enhetsfrontslinje ble på dette tidspunkt stemplet som høyreavvik av Komintern, noe som ble formidlet av Arvid G. Hansen i tre artikler i Arbeideren. Kristiansen ble degradert fra partiformann til redaktør i Arbeideren, og den forrige redaktøren avsatt.<ref>Pryser, T. 1988:83.</ref> | På samme tid i Norge hadde NKP under sin daværende formann [[Henry W. Kristiansen]] gjort et framstøt mot [[DNA]] for å få til et samarbeid. En slik enhetsfrontslinje ble på dette tidspunkt stemplet som høyreavvik av Komintern, noe som ble formidlet av Arvid G. Hansen i tre artikler i Arbeideren. Kristiansen ble degradert fra partiformann til redaktør i Arbeideren, og den forrige redaktøren avsatt.<ref>Pryser, T. 1988:83.</ref> | ||
| Linje 89: | Linje 90: | ||
* Halvorsen, Terje: ''NKP i krise.'' Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1981. | * Halvorsen, Terje: ''NKP i krise.'' Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1981. | ||
* Hansen, Arvid, Eugène Olaussen og Aksel Zachariassen: ''Den røde ungdom i kamp og seier:Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennom 20 aar'', Kristiania 1923. | * Hansen, Arvid, Eugène Olaussen og Aksel Zachariassen: ''Den røde ungdom i kamp og seier:Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennom 20 aar'', Kristiania 1923. | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Arvid_G_Hansen/utdypning Jensen, Lill-Ann: Artikkel om Hansen i ''Norsk biografisk leksikon'', Kunnskapsforlaget 2001.] | |||
* Maurseth, Per: ''Gjennom kriser til makt (1920-1935). Arbeiderbevegelsens historie i Norge 3''. Tiden Norsk Forlag, Oslo 1987. | * Maurseth, Per: ''Gjennom kriser til makt (1920-1935). Arbeiderbevegelsens historie i Norge 3''. Tiden Norsk Forlag, Oslo 1987. | ||
* ''Pax Leksikon'', bd. 3, Pax forlag, Oslo 1979. Oppslag: Hansen, Arvid Gilbert. (Artikkel ved Einhart Lorentz.) | * ''Pax Leksikon'', bd. 3, Pax forlag, Oslo 1979. Oppslag: Hansen, Arvid Gilbert. (Artikkel ved Einhart Lorentz.) | ||