Skribenter
52 110
redigeringer
m
→Barndom, oppvekst og familie: Faktainformasjon fra intervju med Knut P. Langfeldt
(tilbakestilling av onlyinclude) |
m (→Barndom, oppvekst og familie: Faktainformasjon fra intervju med Knut P. Langfeldt) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Barndom, oppvekst og familie == | == Barndom, oppvekst og familie == | ||
Arvid G. Hansen var sønn av Andreas Hansen (født i [[Alversund]], [[Hordaland]] 1870) og Gulli Bru (født i [[Ogna]], [[Rogaland]] i 1869). Faren var blikkenslager, og hadde eget verksted i [[Bergen]]. Arvid var født i Kristiansand, men både en eldre bror (født 1892) og tre yngre søsken var født i Bergen (1896, 1897 og 1902), så familiens opphold i Kristiansand må ha vært relativt kortvarig.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f01301&gardpostnr=5493&personpostnr=25284&merk=25284#ovre Folketellinga 1900] [http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036708014271/ og 1910]</ref> | Arvid G. Hansen var sønn av Andreas Hansen (født i [[Alversund]], [[Hordaland]] 1870) og Gulli Bru (født i [[Ogna]], [[Rogaland]] i 1869). Faren var blikkenslager, og hadde eget verksted i [[Bergen]]. Faren hadde opptil 15 svenner, og i heimen var det to tjenestepiker og piano, "og alt det øvrige vesen", som han selv uttrykker det i en serie intervjuer med [[Knut P. Langfeldt]] som ble påbegynt 14. juli 1965. Arvid var født i [[Kristiansand]], men både en eldre bror (født 1892) og tre yngre søsken var født i Bergen (1896, 1897 og 1902), så familiens opphold i Kristiansand må ha vært relativt kortvarig.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f01301&gardpostnr=5493&personpostnr=25284&merk=25284#ovre Folketellinga 1900] [http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036708014271/ og 1910]</ref> Selv sier Arvid at de bodde ca et halvt år i Kristiansand. | ||
I følge [[Arbeidernes leksikon]] var begge foreldrene knyttet til arbeiderbevegelsen fra ungdommen av. Av folketellingene 1900 og 1910 framgår at de ikke tilhørte noe kirkesamfunn, noe som kan indikere en viss radikalisme. Arvid forteller at faren var metodist, ingen fanantiker, men han var dog metodist. Faren støttet sin radikale sønn da han søkt rektor ved [[Tanks skole]] og seinere ordfører i Bergen [[Carl Viktor Emanuel Geelmuyden]] om å slippe skoleskyting og religionsundervisningen, noe rektor besørget innvilget. | |||
Den som i størst monn inspirerte og «glødet» Arvid, var bestefaren med etternavnet Birkeland som var stein, jord og sementarbeider. På forunderlig vis klarte bestefaren å kombinere respekten for de to særpregede karakterene [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvig]] og [[Martin Tranmæl|Tranmæl]]. Bestefar leste høyt fra brosjyrer og avisa ''[[Arbeidet]]'' - etterfølgeren av redaktør og agitator [[Sophus Phil]], som tydeligvis hadde inspirert gamle Birkeland. | |||
I 1910 ble han medlem av [[Bergen Socialdemokratiske Ungdomslag]], og ble straks valgt som lagets sekretær og studieleder. Seinere ble han også formann for denne foreningen. På [[Katedralskolen (Bergen)|Katedralskolen]] holdt han flere foredrag hvorav i sær «Det nasjonale momentet i det norske folks historie» og «Georg Brandes og kristendommen» var de som satte de dypeste spor. | |||
Ca 1912 flytta familien til [[Stavanger]] hvor Arvid gikk opp til eksamen artium ved å ta 11 eksamener med meget godt resultat. Parallelt med dette arbeidet han i hermetikkindustrien og tegnet selvsagt medlemsskap i [[Hermetikkarbeidernes fagforening (Stavanger)|Hermetikkarbeidernes fagforening]]. Foreningen bevilget 25 kroner til den antimilitaristiske agitasjon ved Madla leir, der han var med på dele ut løpesedlene som fagforeningen hadde betalt for, inkludert reisa fram og tilbake. | |||
I 1915 kom han med i [[UL Fremover (Oslo)|ungdomslaget Fremover]] i Kristiania hvor han blant andre traff [[Alfred Madsen]] og [[Julius Østby]]. Fremover var tilsluttet Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund. Her i hovedstaden skulle unge Arvid starte sin akademiske karriere, og han innkvarterte seg på hybel hos fru Bjerke i [[Deichmannsgate]] 2A til en kontraktsfestet leiepris av kr. 5,- per uke. Det ble mye bananer og brød, mintes Arvid. Om femkronen uteble fikk han likevel fortsette sitt leieforhold hos den elskelige fru Bjerke. | |||
{{thumb høyre|Gunhild Wold.jpg|Gunhild Wold ca 1910, Arvid G. i bakgrunnen|Ukjent}} | {{thumb høyre|Gunhild Wold.jpg|Gunhild Wold ca 1910, Arvid G. i bakgrunnen|Ukjent}} | ||
Arvid G. Hansen giftet seg i 1916 med Gunhild Wold, som var [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]s første kvinnelige sekretær (1909-1911). Hun døde i 1920. Hansen var deretter gift fire ganger: i 1921 med [[Mira Rathaus]], Sovjetunionen, ekteskapet oppløst 1928; i 1931 med Valborg Svensson, Sverige, ekteskapet oppløst; i 1940 med Aase Anette Halvorsen. Dette ekteskapet ble oppløst i 1951, og Hansen var seinere gift med Asborg Rise. | Arvid G. Hansen giftet seg i 1916 med Gunhild Wold, som var [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]s første kvinnelige sekretær (1909-1911). Hun døde i 1920. Hansen var deretter gift fire ganger: i 1921 med [[Mira Rathaus]], Sovjetunionen, ekteskapet oppløst 1928; i 1931 med Valborg Svensson, Sverige, ekteskapet oppløst; i 1940 med Aase Anette Halvorsen. Dette ekteskapet ble oppløst i 1951, og Hansen var seinere gift med Asborg Rise. | ||