Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
F2-merking
m (F-merkingsforslag) |
(F2-merking) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Barndom, oppvekst og familie == | == Barndom, oppvekst og familie == | ||
Arvid G. Hansen var sønn av Andreas Hansen (født i [[Alversund]], [[Hordaland]] 1870) og Gulli Bru (født i [[Ogna]], [[Rogaland]] i 1869). Faren var blikkenslager, og hadde eget verksted i [[Bergen]]. Faren hadde opptil 15 svenner, og i heimen var det to tjenestepiker og piano, "og alt det øvrige vesen", som Arvid Hansen selv uttrykker det i en serie intervjuer med [[Knut P. Langfeldt]] som ble påbegynt 14. juli 1965. Arvid var født i [[Kristiansand]], men både en eldre bror (født 1892) og tre yngre søsken var født i Bergen (1896, 1897 og 1902), så familiens opphold i Kristiansand må ha vært relativt kortvarig.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f01301&gardpostnr=5493&personpostnr=25284&merk=25284#ovre Folketellinga 1900] [http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036708014271/ og 1910]</ref> Selv sier Arvid at de bodde ca et halvt år i Kristiansand. | Arvid G. Hansen var sønn av Andreas Hansen (født i [[Alversund]], [[Hordaland]] 1870) og Gulli Bru (født i [[Ogna]], [[Rogaland]] i 1869). Faren var [[blikkenslager]], og hadde eget verksted i [[Bergen]]. Faren hadde opptil 15 [[svenner]], og i heimen var det to [[tjenestepiker]] og [[piano]], "og alt det øvrige vesen", som Arvid Hansen selv uttrykker det i en serie intervjuer med [[Knut P. Langfeldt]] som ble påbegynt 14. juli 1965. Arvid var født i [[Kristiansand]], men både en eldre bror (født 1892) og tre yngre søsken var født i Bergen (1896, 1897 og 1902), så familiens opphold i Kristiansand må ha vært relativt kortvarig.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f01301&gardpostnr=5493&personpostnr=25284&merk=25284#ovre Folketellinga 1900] [http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036708014271/ og 1910]</ref> Selv sier Arvid at de bodde ca et halvt år i Kristiansand. | ||
I følge [[Arbeidernes leksikon]] var begge foreldrene knyttet til arbeiderbevegelsen fra ungdommen av. Av folketellingene 1900 og 1910 framgår at de ikke tilhørte noe kirkesamfunn, noe som kan indikere en viss radikalisme. Arvid forteller at faren var metodist, ingen fanatiker, men han var dog metodist. Faren støttet sin radikale sønn da han | I følge [[Arbeidernes leksikon]] var begge foreldrene knyttet til arbeiderbevegelsen fra ungdommen av. Av folketellingene 1900 og 1910 framgår at de ikke tilhørte noe kirkesamfunn, noe som kan indikere en viss radikalisme. Arvid forteller at faren var metodist, ingen fanatiker, men han var dog metodist. Faren støttet sin radikale sønn da han søkte rektor ved [[Tanks skole]] og seinere ordfører i Bergen [[Carl Geelmuyden]] om å slippe skoleskyting og [[religionsundervisning]]en, noe rektor besørget innvilget.<ref>Langfeldt</ref> | ||
Den som i størst monn inspirerte og «glødet» Arvid, var bestefaren med etternavnet Birkeland som var stein-, jord- og sementarbeider. På forunderlig vis klarte bestefaren å kombinere respekten for de to særpregede karakterene [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvig]] og [[Martin Tranmæl|Tranmæl]]. Bestefar leste høyt fra brosjyrer og avisa ''[[Arbeidet]]'' - etterfølgeren av redaktør og agitator [[Sophus Phil]], som tydeligvis hadde inspirert gamle Birkeland.<ref>Langfeldt</ref> | Den som i størst monn inspirerte og «glødet» Arvid, var bestefaren med etternavnet Birkeland som var stein-, jord- og sementarbeider. På forunderlig vis klarte bestefaren å kombinere respekten for de to særpregede karakterene [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvig]] og [[Martin Tranmæl|Tranmæl]]. Bestefar leste høyt fra brosjyrer og avisa ''[[Arbeidet]]'' - etterfølgeren av redaktør og agitator [[Sophus Phil]], som tydeligvis hadde inspirert gamle Birkeland.<ref>Langfeldt</ref> | ||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
== Moskva == | == Moskva == | ||
Hansen betegner sjøl åra 1924-1935 som sin «Moskva-periode», og han bodde fast der fra 1931. Blant annet underviste han da i marxisme ved Vesten-Universitetet og Lenin-skolen. I jubileumsboka for 25-årsstudentene i 1938 skriver han at han der særlig hadde til oppgave å «utdanne utenlandske (illegale) agitatorer», noe han i utgaven til 50-års-jubileet i 1963 rettet til å «utdanne skandinaviske agitatorer og tillitsmenn». | |||
Da Stalin begynte sitt «korstog» mot [[Komintern]] midt på 1920-tallet, for å få full kontroll i den kommunistiske internasjonalen, kom også Arvid Hansen til å stå lagelig til for hogg. I EKKIs januarplenumsmøte i 1926 hadde Hansen lagt fram en beretning fra DKP (Tysklands kommunistparti) der han etter Stalins mening ikke burde holde seg med dem man benevnte ultra-venstre innen det tyske partiet. (Ruth Fischer hadde da en høy stjerne hos Hansen). Både Hansen og Fischer fikk så hatten passet av «kamerat» Stalin. <ref>Kleven, Hans I.: 2007:339.</ref> | Da Stalin begynte sitt «korstog» mot [[Komintern]] midt på 1920-tallet, for å få full kontroll i den kommunistiske internasjonalen, kom også Arvid Hansen til å stå lagelig til for hogg. I EKKIs januarplenumsmøte i 1926 hadde Hansen lagt fram en beretning fra DKP (Tysklands kommunistparti) der han etter Stalins mening ikke burde holde seg med dem man benevnte ultra-venstre innen det tyske partiet. (Ruth Fischer hadde da en høy stjerne hos Hansen). Både Hansen og Fischer fikk så hatten passet av «kamerat» Stalin. <ref>Kleven, Hans I.: 2007:339.</ref> | ||
Fra 1936 bodde Hansen igjen i Bergen som redaktør av kommunistorganet [[Arbeidet]] der (1936-1938). Under krigen var han i eksil i Sverige fra 1942. Etter krigen bodde han fast i Oslo til sin død. I studentboka fra 1963 omtaler han seg sjøl som freelance journalist | Fra 1936 bodde Hansen igjen i Bergen som redaktør av kommunistorganet [[Arbeidet]] der (1936-1938). Under krigen var han i eksil i Sverige fra 1942. Etter krigen bodde han fast i Oslo til sin død. I studentboka fra 1963 omtaler han seg sjøl som freelance journalist | ||
| Linje 181: | Linje 180: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1894]] | [[Kategori:Fødsler i 1894]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1966]] | [[Kategori:Dødsfall i 1966]] | ||
{{ | {{F2}} | ||