Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
overskrifter, om familiebakgrunnen
m (→Galleri) |
(overskrifter, om familiebakgrunnen) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Arvid Storsveen gravminne.jpg|Arvid Storsveens gravminne på Vestre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre| Arvid Storsveen gravminne.jpg|Arvid Storsveens gravminne på Vestre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[Arvid Storsveen|Arvid Kristian Storsveen]]''' (født [[9. juli]] [[1915]] i [[Aker kommune|Aker]], død [[27. april]] [[1943]] i [[Oslo]]) var ingeniør og sjef for etterretningsorganisasjonen [[XU]] under [[andre verdenskrig]]. | |||
== Bakgrunn == | |||
Han vokste opp i Aker, som sønn av overingeniør [[Martinus Storsveen]] (1887–1972) og Minda Louise («Mimi») Engebretsen (1884–1954). Etter [[artium]] ved Ris skole i 1934 studerte han først ved [[ingeniørvåpenet]]s befalskole, og deretter ved [[Norges Tekniske Høgskole]] i [[Trondheim]]. | |||
== XU-sjef == | |||
Storsveen | Storsveen deltok under [[felttoget 1940|felttoget]] i [[1940]] som løytnant i [[ingeniørvåpenet]]. Ved den norske kapitulasjonen var han i [[Gausdal]]. Han kom seg over til [[Sverige]], og ved [[Stockholmslegasjonen]] anbefalte han å opprette en hemmelig etterretningsorganisasjon som kunne jobbe bak tyskernes linjer. I juli [[1940]] fikk han godkjenning for dette under et nytt besøk i Stockholm. I august samme år begynte han rekrutteringen til organisasjonen, som fikk navnet XU. De fleste av medlemmene ble hentet blant realfagsstudenter ved [[Universitetet i Oslo]]. Ved årsskiftet 1940/[[1941]] ble det kontakt mellom XU og [[Milorg]]s etterretningsgruppe, ledet av kaptein [[Eivind Otto Hjelle]]. De ble slått sammen og var en periode en del av Milorg. | ||
Høsten 1941 måtte Hjelle flykte til Sverige, og Storsveen benyttet anledningen til å bryte ut av Milorg slik at en opprulling av én organisasjon ikke ville ramme begge. Storsveen ble dermed XUs sjef. I juli [[1942]] måtte han selv flykte til Sverige. Der foreslo han at XU skulle ledes fra [[utefronten]], også dette av sikkerhetsgrunner. Både London og Stockholm støttet dette. | Høsten 1941 måtte Hjelle flykte til Sverige, og Storsveen benyttet anledningen til å bryte ut av Milorg slik at en opprulling av én organisasjon ikke ville ramme begge. Storsveen ble dermed XUs sjef. I juli [[1942]] måtte han selv flykte til Sverige. Der foreslo han at XU skulle ledes fra [[utefronten]], også dette av sikkerhetsgrunner. Både London og Stockholm støttet dette. | ||
== Skutt == | |||
I april 1943 reiste Storsveen til Oslo. Den 27. april ble han overrasket av [[Gestapo]] i en dekkleilighet i [[Vidars gate (Oslo)|Vidars gate]] 7. Det oppsto skuddveksling, og Storsveen falt. Gestapo kjente ikke hans identitet, og visste derfor ikke at de hadde skutt XUs sjef. [[Øistein Strømnæs]], som var XUs stedlige leder i Norge, tok over etter Storsveen, og XU var i aktivitet gjennom hele krigen. | I april 1943 reiste Storsveen til Oslo. Den 27. april ble han overrasket av [[Gestapo]] i en dekkleilighet i [[Vidars gate (Oslo)|Vidars gate]] 7. Det oppsto skuddveksling, og Storsveen falt. Gestapo kjente ikke hans identitet, og visste derfor ikke at de hadde skutt XUs sjef. [[Øistein Strømnæs]], som var XUs stedlige leder i Norge, tok over etter Storsveen, og XU var i aktivitet gjennom hele krigen. | ||
| Linje 20: | Linje 25: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s8.html#storsveen-arvid|Storsveen, Arvid}} | * {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s8.html#storsveen-arvid|Storsveen, Arvid}} | ||
*{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Arvid_Storsveen|Arvid Storsveen}} | |||
* {{WP-lenke|Arvid Storsveen|nb}} | * {{WP-lenke|Arvid Storsveen|nb}} | ||