Asker (navnegård i Asker): Forskjell mellom sideversjoner

| fylke        = [[Akershus]]

'''[[Asker (navnegård i Asker)|Asker]]'''  er en [[navnegård]] i [[Asker kommune|Asker]], samlet i en klynge sør for [[Asker kirke|kirken]], tidligere kalt Askerbyen. Det opprinnelige navnet ''Askar'' er flertall av trenavnet ask. Det var to Asker-gårder med flere bruk også i [[middelalderen]]. Begge gårdene hadde sine største arealer vest for Askerelva og strakte seg helt til det som kan ha vært opprinnelig grense mot [[Lierskogen]]. Samlingen av [[gravhaug]]er ved kirken strekker seg ned til gårdene. Det er gjort flere løsfunn fra stein- og jernalder. Gjennom gårdene gikk oldtidsvei fra [[Syverstadstranda]] vestover til [[Lier kommune|Lier]] og en annen sørover til [[Røyken kommune|Røyken]]. Om vinteren gikk den over [[Bondivann]] og [[Gjellumvannet (Asker)|Gjellumvannet]]. Kongeveien mellom [[Kongsberg]] og [[Oslo|Christiania]] som ble anlagt midt på 1600-tallet, førte gjennom gårdene. Gårdene hadde kvern i [[Askerelva]], registrert 1690. De to Askergårdene var ikke av bygdas største, men hadde sentral beliggenhet i veiknutepunktet nær kirken. De tilhørte begge Hovedøya kloster før reformasjonen. Fra 1600- til 1800-tallet er det dokumentert skjenkested, gjestgiveri og postgård på stedet. Funksjonene skiftet mellom brukene på Østre og Vestre Asker. Gårdene var engasjert i kalkproduksjon. Sjur Asker leverte 2,4 tonn til Akershus festning i 1602. Omkring år 1600 var Henrik Asker bygdelensmann.

 

[[Østre Asker (Asker gnr 2/1)|Bruksnr. 2/1]], [[Askerveien (Asker)|Askerveien]] 10. Amund Engebretsøn (ca. 1667–1744) fra [[Torstad (gård i Asker)|Torstad]] ble den første eier av denne halvdelen av gården. Den ble i hans slekt helt til 1917. Etterkommeren Jon Iversen (1832–97) var en fremtredende mann i bygda, bl.a. direktør for [[Asker Sparebank]]. Sammen med naboen Knut Tollovsen Asker drev han diligencetrafikk mellom Kristiania og Drammen inntil jernbanen åpnet i 1872. I 1917 ble bruksnr. 2/1 solgt til disponent Aksel Strøm, som begynte å utparsellere det til boliger. I 1923 ble den gamle idrettsplassen i Asker utskilt fra bruket. En siste utbyggingsbølge på arealer som stammet fra bruksnr. 2/1, startet i 1950-årene. Eiendommen består nå bare av gårdstunet, som er delvis intakt. Våningshuset skal være fra 1700-tallet, men ombygd i 1808 og 1917. Sidebygning, opprinnelig bygd som bryggerhus i 1895, har vært benyttet som sykestue. Driftsbygningen ble revet i 2005, og det er oppført en bygning med samme dimensjoner, inndelt i fire selveierleiligheter.

[[Østre Asker (Asker gnr 2/7)|Bruksnr. 2/7]], Askerv. 19. Lars Nilsøn (ca. 1678–1736) ble den første eier av denne halvdelen av Østre Asker. Slekten stammet fra [[Hauger (gård i Asker)|Hauger]] på [[Askerbørskogen]] og hadde bruksnr. 2/7 så lenge det var gårdsdrift der. Knut Tollefsen Asker (1819–1906) overtok det da han var 20 år. Han var en høvding i Asker på 1800-tallet. Halvard Torgersen, som kjente ham, gir ham denne karakteristikken i Askerboka: «Knut Asker var en av bygdas mest fremstående menn, måskje den evnerikeste og skarpsindigste av dem alle; en rettlinjet karakter med ubøyelig viljekraft, arbeidsom, energisk, interessert og ungdomsfrisk like opp i den høye alderdom.» Han drev gården som et mønsterbruk og fornyet hele bebyggelsen. Ved siden av drev han skipsrederi og stor isbedrift. Han var sterkt aktiv i bygdas organisasjonsliv, medlem av kommunestyret 1847–95 og ordfører i åtte år. Etter ham drev datteren Josefine bruket til sin død i 1934. Enkelttomter ble utskilt fra bruket fra begynnelsen av 1900-tallet, Asker stadion ble fraskilt i 1947 og resten av arealet solgt til utbyggingsformål 1955–84. Bare gårdstunet består. Våningshuset er bygd i 1870-årene, mens driftsbygningen er fra 1910. Asker kommune er eier siden 1985 og benytter husene til kulturskole.