291 440
redigeringer
m
→Opprøret
(Ny side: '''Aslak Jacobsen Hætta''' (født 1824 i Kautokeino, død 14. oktober 1854 i Alta) var en av lederne for det samiske Kautokeino-opprøret i [[1852]...) |
m (→Opprøret) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Konstituert lensmann i Kautokeino var på dette tidspunkt svensken [[Lars Johan Bucht]]. Man hadde tidligere hatt en lokal, samisk lensmann, men myndighetene avsatte ham fordi han ble ansett å ha vært for mild under hendelsene i kirkene. Bucht hadde ikke et godt rykte med seg, og skal ha rømt til Norge for å unnslippe straffeforfølgelse i Sverige. Overfor samene var han brutal og arrogant, og han ble kjent blant dem som «den store Satan». | Konstituert lensmann i Kautokeino var på dette tidspunkt svensken [[Lars Johan Bucht]]. Man hadde tidligere hatt en lokal, samisk lensmann, men myndighetene avsatte ham fordi han ble ansett å ha vært for mild under hendelsene i kirkene. Bucht hadde ikke et godt rykte med seg, og skal ha rømt til Norge for å unnslippe straffeforfølgelse i Sverige. Overfor samene var han brutal og arrogant, og han ble kjent blant dem som «den store Satan». | ||
Natt til [[8. november]] 1852 dro [[reinraide]]n med 35 voksne, både kvinner og menn, og 22 barn mot kirkestedet i Kautokeino. Aslak Hætta var lederen, og kjørte bakerst for å hindre at noen snudde. Toktet ble kalt «den rettferdige krig», og den som prøvde å komme unna fikk smake bjørkeriset. De tok flere fanger underveis, som ble piska. På kirkestedet stormet de landhandelen og drepte lensmann Bucht og handelsmannen [[Carl Johan Ruth]], som også var svensk. Bygdefolk ble dratt til kirken hvor de fikk skreket til seg at de måtte omvende seg, og mange ble mishandlet. Presten [[Waldemar Hvoslef]] ble banka opp, mens hans kone som var gravid slapp lettere unna. Handelsstedet ble plyndra og brent ned. Aslak Hætta skal ha sagt at også kirken skulle brennes, og en annen skal ha sagt at hele Kautokeino skulle svis av, men det er usikkert om dette var planer eller om det var noe som ble sagt i den opphissa stemninga. | Natt til [[8. november]] 1852 dro [[reinraide]]n med 35 voksne, både kvinner og menn, og 22 barn mot kirkestedet i Kautokeino. Aslak Hætta var lederen, og kjørte bakerst for å hindre at noen snudde. Toktet ble kalt «den rettferdige krig», og den som prøvde å komme unna fikk smake bjørkeriset. De tok flere fanger underveis, som ble piska. På kirkestedet stormet de landhandelen og drepte lensmann Bucht og handelsmannen [[Carl Johan Ruth]], som også var svensk. Bygdefolk ble dratt til kirken hvor de fikk skreket til seg at de måtte omvende seg, og mange ble mishandlet. Presten [[Fredrik Waldemar Hvoslef]] ble banka opp, mens hans kone som var gravid slapp lettere unna. Handelsstedet ble plyndra og brent ned. Aslak Hætta skal ha sagt at også kirken skulle brennes, og en annen skal ha sagt at hele Kautokeino skulle svis av, men det er usikkert om dette var planer eller om det var noe som ble sagt i den opphissa stemninga. | ||
Noen bygdefolk som hadde kommet seg unna varsla reindriftssamer og de fastboende i [[Ávžži]], og ledet av skoleholder [[Clemet Gundersen]] dro en flokk på nitten, derav tre kvinner, til Kautokeino. Aslak hadde da de kom bare seks menn og ni kvinner med seg ettersom resten stakk av, men angrep dem allikevel. Med gjerdestaurer, kjepper og nevene som våpen gjøv flokkene løs på hverandre, og etter en stund måtte Aslak gi tapt. Han ble slått i svime og bundet. En kvinne døde to dager senere av hodeskader, mens en av fangene døde av skader han fikk under transporten til Alta noe senere. | Noen bygdefolk som hadde kommet seg unna varsla reindriftssamer og de fastboende i [[Ávžži]], og ledet av skoleholder [[Clemet Gundersen]] dro en flokk på nitten, derav tre kvinner, til Kautokeino. Aslak hadde da de kom bare seks menn og ni kvinner med seg ettersom resten stakk av, men angrep dem allikevel. Med gjerdestaurer, kjepper og nevene som våpen gjøv flokkene løs på hverandre, og etter en stund måtte Aslak gi tapt. Han ble slått i svime og bundet. En kvinne døde to dager senere av hodeskader, mens en av fangene døde av skader han fikk under transporten til Alta noe senere. | ||