Samer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Det samiske flagget

Samer (nordsamisk: sámit, sápmelaččat; lulesamisk: sáme, sábmelattja; pitesamisk sáme (og eldre sámeh); sørsamisk: saemieh; tidl. norske betegnelser lapper eller finner) er ei folkegruppe med status som urfolk. Grupper, som består av en rekke undergrupper, har sitt historiske tilhold i det nordlige Skandinavia og det nordvestlige Russland. Det er anslått at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer. Den største samiske befolkninga finnes i Norge, med rundt 40 000 mennesker.

Etnomyemet same er den skandinaviske forma av det samiske ordet sápmi (nordsamisk) eller saemie (sørsamisk), som viser til både område, befolkning og språk. Etnonymet er lånt fra urbaltisk *žeme, «land», til urfinsk/ursamisk *šämä, og deretter endret til sápmi via regulære lydoverganger. Det samme ordet er i finsk endra til häme (altså "tavastlending") via regulær lydendring s > h i finsk, og lånt inn i finsk fra Baltisk til på nytt til suomi (jf. Grünthal 1999).

Kriteriet for å regnes som same i Norge er todelt: Man må oppfatte seg selv som same, og minst en av oldeforeldrene må ha hatt samisk som morsmål. Dersom man velger å registrere seg som same oppnås stemmerett ved sametingsvalg. Sametinget ble etablert i 1989.

Samisk samarbeid over landegrensene har blitt stadig sterkere gjennom 1900-tallet og i vårt århundre. Den 6. februar er siden 1992 Samefolkets dag, og denne feires som nasjonaldag. «Sámi soga lávlla», skrevet av Isak Saba og trykt i Anders Larsens avis Sagai Muittalægje i 1906 har siden 1986 vært den samiske nasjonalsangen. Samme år ble det samiske flagget innført. Hovedfargene er blått og rødt, som er de mest brukte fargene i samedraktene. Ringen i flagget symboliserer samhold, kontinuitet og et syklisk syn på tilværelsen.

Samiske språk inkluderer en rekke samiske dialekter og skriftspråk. Språket har i Norge status som offisielt språk i forvaltningsområdet for samisk språk.

Kilder og eksternt stoff