Asta Nørregaard: Forskjell mellom sideversjoner

(→‎Portretter: herman)
 
(11 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Asta Nørregaard.jpg|Nørregaard mens hun studerte i München, rundt 23 år gammel.|Friedrich Müller/[[Oslo Museum]]|ca 1876}}
{{thumb|Asta Nørregaard.jpg|Nørregaard mens hun studerte i München, rundt 23 år gammel.|Friedrich Müller/[[Oslo Museum]]|ca 1876}}
*''Må ikke forveksles med kunstmaleren [[Aase Nørregaard]] (1869–1908)''
:''Må ikke forveksles med kunstmaleren [[Aase Nørregaard]] (1869–1908)''
'''[[Asta Nørregaard|Asta Elise Jacobine Nørregaard]]''' (født [[13. august]] [[1853]] i [[Oslo|Christiania]], død [[23. mars]] [[1933]] i [[Oslo]]) var en kunstmaler, særlig kjent for sine portretter av det rike borgerskapets kvinner og menn.
'''[[Asta Nørregaard|Asta Elise Jacobine Nørregaard]]''' (født [[13. august]] [[1853]] i [[Oslo|Christiania]], død [[23. mars]] [[1933]] i [[Oslo]]) var en kunstmaler, særlig kjent for sine portretter av det rike borgerskapets kvinner og menn.


== Bakgrunn og utdannelse ==
== Bakgrunn og utdannelse ==


Hun var datter av infanterikaptein Hans Peter Nørregaard (1818–1872) og Elise Jacobine Hesselberg (1821–1853). Hun hadde den tre år eldre søsteren Nanna og de ble tidlig foreldreløse, og begge forble ugifte. Ved folketellingen i 1865 var familien registert boende i [[Rådhusgata (Oslo)|Raadhusgaden]] 25.
Hun var datter av infanterikaptein Hans Peter Nørregaard (1818–1872) og Elise Jacobine Hesselberg (1821–1853). Hun hadde den tre år eldre søsteren Nanna og de ble tidlig foreldreløse, moren døde bare tre uker etter at Asta ble født og faren da hun var 19 år. Begge søstrene forble ugifte, Nanna ble telegrafist. Ved [[folketellingen i 1865]] var familien registert boende i [[Rådhusgata (Oslo)|Raadhusgaden]] 25.


Hun fikk sin første kunstutdannelse som elev i dameklassen ved [[Knud Bergsliens malerskole]] og hun ble sammen med [[Harriet Backer]] tidlig lagt merke til som en dyktig elev.  
Hun fikk sin første kunstutdannelse som elev i dameklassen ved [[Knud Bergsliens malerskole]] og hun ble sammen med [[Harriet Backer]] tidlig lagt merke til som en dyktig elev.  
Linje 16: Linje 16:
Hun laget også en stor altertavle til [[Gjøvik kirke]] (1882–1883) med samme motiv som «L'attente de Christ», men hvor Kristusskikkelsen her en mer sentral plasering. Nørregaard var den første kvinne i Norge som fikk som oppdrag å lage en altertavle i en ny, norsk kirke. Men bortsett fra særlig «Julenattsmesse i fransk kloster» (1888–1889), fulgte hun likevel ikke opp de store komposisjonene med religiøse motiver.
Hun laget også en stor altertavle til [[Gjøvik kirke]] (1882–1883) med samme motiv som «L'attente de Christ», men hvor Kristusskikkelsen her en mer sentral plasering. Nørregaard var den første kvinne i Norge som fikk som oppdrag å lage en altertavle i en ny, norsk kirke. Men bortsett fra særlig «Julenattsmesse i fransk kloster» (1888–1889), fulgte hun likevel ikke opp de store komposisjonene med religiøse motiver.
{{thumb|Asta Nørregaard Hansteensgate 2.png|Nørregaard i sin atelierleilighet i [[Hansteens gate (Oslo)|Hansteens gate]] 2.|[[Norsk Folkemuseum]]|1890-åra}}
{{thumb|Asta Nørregaard Hansteensgate 2.png|Nørregaard i sin atelierleilighet i [[Hansteens gate (Oslo)|Hansteens gate]] 2.|[[Norsk Folkemuseum]]|1890-åra}}
{{thumb|Hansteensgate 1964.jpg|Hansteens gate 2 til venstre i husrekka på hjørnet med Drammensveien (idag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]]) hvor Asta Nørregaard var blant kunstmalerne som hadde en atelierleilighet i øverste etasje. Gården er idag revet.|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1964}}
I 1880-åra malte hun også gruppebilder av arbeidende folk i landskapsomgivelser som for eksempel «Strikkende pike» (1886) og «Bondekone fra Normandie» (1889). Hun eksperimenterte også med impresjonistisk  teknikk, som i «Villiers-le-Bel» (1881) og «Musikkinteriør» (1885) og hun viste i denne perioden en stor bredde i motiver og stil, og behersket det hun prøvde seg på.
I 1880-åra malte hun også gruppebilder av arbeidende folk i landskapsomgivelser som for eksempel «Strikkende pike» (1886) og «Bondekone fra Normandie» (1889). Hun eksperimenterte også med impresjonistisk  teknikk, som i «Villiers-le-Bel» (1881) og «Musikkinteriør» (1885) og hun viste i denne perioden en stor bredde i motiver og stil, og behersket det hun prøvde seg på.


Linje 24: Linje 25:
Hun var idealist og søkte det vakre i modellene sine, men skjønnmalte likevel sjelden. Mens fruene og barna ble malt med myke pastellfarger, ble ektemennene malt med olje hvor bildene understreker status og verdighet, men har ikke sjelden innslag av avslørende ironi. Særlig i kvinneportrettene i helfigur kommer hennes tekniske dyktighet fram, særlig i gjengivelse av stoffer og moteriktige drakter, eksempel på dette er portrettet av Marthine Cappelen Hjort fra 1897. Også sent i livet skapte hun sikre og gode portretter, som portrettet av [[Haakon VII]] fra 1920.
Hun var idealist og søkte det vakre i modellene sine, men skjønnmalte likevel sjelden. Mens fruene og barna ble malt med myke pastellfarger, ble ektemennene malt med olje hvor bildene understreker status og verdighet, men har ikke sjelden innslag av avslørende ironi. Særlig i kvinneportrettene i helfigur kommer hennes tekniske dyktighet fram, særlig i gjengivelse av stoffer og moteriktige drakter, eksempel på dette er portrettet av Marthine Cappelen Hjort fra 1897. Også sent i livet skapte hun sikre og gode portretter, som portrettet av [[Haakon VII]] fra 1920.


Ved [[Folketellinga 1891|folketellingen i 1891]] bor hun i det relativt nyoppførte [[Victoria terrasse]] med adressen [[Kronprinsens gate (Oslo)|Kronprinsens gate]] 6, mens ved [[Folketellinga 1900|folketellingen i 1900]] og [[Folketellingen i 1910|i 1910]] bodde hun i atelierleoligheten i fjerde etasje i forhuset i [[Hansteens gate (Oslo)|Hansteens gate]] 2 hvor hun fluttet til i løpet av 1890-åra.
Ved [[Folketellinga 1891|folketellingen i 1891]] bor hun i det relativt nyoppførte [[Victoria terrasse]] med adressen [[Kronprinsens gate (Oslo)|Kronprinsens gate]] 6, mens ved [[Folketellinga 1900|folketellingen i 1900]] og [[Folketellingen i 1910|i 1910]] bodde hun i atelierleiligheten i fjerde etasje i forhuset i [[Hansteens gate (Oslo)|Hansteens gate]] 2 hvor hun flyttet til i løpet av 1890-åra.


Hun ble tildelt [[Kongens fortjenestmedalje]] i gull 1920.
Hun ble tildelt [[Kongens fortjenestmedalje]] i gull 1920.
Linje 43: Linje 44:
* [[Oslo Militære Samfund]]
* [[Oslo Militære Samfund]]
* [[Oslo Børs]]
* [[Oslo Børs]]
* [[Det medicinske Selskab]], Oslo
* [[Det Norske Medicinske Selskab]], Oslo
* [[Hamar domkirke]]
* [[Hamar domkirke]]
* [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]], Oslo
* [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]], Oslo
Linje 69: Linje 70:
ASta Nørregaard Christian Julius Schou.jpg|Fabrikkeier [[Christian Julius Schou (1854–1909)|Christian Julius Schou]] (1854–1909), malt etter et fotografi.{{byline|[[Oslo Museum]]|1914}}
ASta Nørregaard Christian Julius Schou.jpg|Fabrikkeier [[Christian Julius Schou (1854–1909)|Christian Julius Schou]] (1854–1909), malt etter et fotografi.{{byline|[[Oslo Museum]]|1914}}
Harald Wedel Jarlsberg.jpg|Baron, godseier og politiker [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)|Harald Wedel Jarlsberg]] (1811–1897), malt etter et fotografi.{{byline|[[Oslo Museum]]|1914}}
Harald Wedel Jarlsberg.jpg|Baron, godseier og politiker [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)|Harald Wedel Jarlsberg]] (1811–1897), malt etter et fotografi.{{byline|[[Oslo Museum]]|1914}}
Fil:Herman.png|[[Herman Wedel Jarlsberg]] (1779–1840). {{byline|Drammen byleksikon}}
Otto Joachim Løvenskiold maleri.jpg|Jurist og politiker [[Otto Joachim Løvenskiold (1811–1882)|Otto Joachim Løvenskiold]] (1811–1882), malt etter et fotografi.{{byline|[[Oslo Museum]]|1914}}
Otto Joachim Løvenskiold maleri.jpg|Jurist og politiker [[Otto Joachim Løvenskiold (1811–1882)|Otto Joachim Løvenskiold]] (1811–1882), malt etter et fotografi.{{byline|[[Oslo Museum]]|1914}}
Asta Nørregaard Alf Collett.jpg|Ekspedisjonssjef, og genealog [[Alf Collett (1844–1919)|Alf Collett]] (1844–1919).{{byline|[[Oslo Museum]]|1915}}
Asta Nørregaard Haakon VII.jpg|Kong [[Haakon VII]]{{byline|[[Oslo Museum]]|1920}}
Asta Nørregaard Haakon VII.jpg|Kong [[Haakon VII]]{{byline|[[Oslo Museum]]|1920}}
</gallery>
</gallery>