Astrid Dalseid (1920–1947): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 17: Linje 17:
Astrid Dalseid er minnet på krigsminnesmerke ved [[Dale kirke]] - [https://digitaltmuseum.no/011022720717/bauta].
Astrid Dalseid er minnet på krigsminnesmerke ved [[Dale kirke]] - [https://digitaltmuseum.no/011022720717/bauta].


=== Tau-aksjonen ===
=== Tau-aksjonen 1942 ===
I Fædrelandsvennen 14/1 1992 beskrives én av de hendelsene Astrid Dalseid var involvert i:
I Fædrelandsvennen 14/1 1992 beskrives en av de hendelsene Astrid Dalseid var involvert i:
<blockquote>
<blockquote>
"Oddvar Dyvik var aktiv på mange felt innen det illegale arbeidet, mens spilte først og fremst en viktig rolle da sjefen for Arendals-avsnittet, løytnant Tore I. Tau, klarte å foreta en dramatisk flukt fra Gestapo under transport fra Arendal til Kristiansand rett før jul i 1942.
"[[Oddvar Dyvik]] var aktiv på mange felt innen det illegale arbeidet, men spilte først og fremst en viktig rolle da sjefen for Arendals-avsnittet, løytnant [[Tore I. Tau]], klarte å foreta en dramatisk flukt fra [[Gestapo]] under transport fra [[Arendal]] til [[Kristiansand]] rett før jul i 1942. Oddvar Dyvik, som da var politikonstabel i [[Lillesand]] (forvist fra Grimstad) klarte å oppspore løytnant Tau på veien mellom [[Lillesand]] og [[Birkeland]].
 
Den viktige [[Milorg]]-sjefen som hadde så mange navn i sitt hode ble først plassert på Dyvikfamiliens sommersted i
[[Grimstad]]. Deretter ble han brakt til en hytte tilhørende jernbanemannen Bjarne Øyras ved [[Nelaug]], inntil videre transport kunne ordnes.
 
Foruten de ovenfornevnte Olav og Oddvar, ble i tillegg brødrene Alv, Kåre og Einar arrestert. Også de var involvert
i illegalt arbeid på forskjellig vis. Det samme var Dyvik-guttenes kusine, Astrid Dalseid, som arbeidet som trykkerimedhjelper i avisen. Hun viste seg som en usedvanlig uredd og tapper kvinne, og fikk varslet løytnant Tau om at skjulestedet var blitt røpet under tortur på Arkivet i Kristiansand.
 
Dette førte til at løytnant Tau klarte å komme seg bort i tide. Han ble smuglet om bord i et damplokomotiv på [[Nelaug stasjon]], og unngikk dermed Gestapos lange fangarmer. Hundrevis av personer i Aust-Agder ble trolig reddet fra fengsel og død ved Astrid Dalseids modige kurervirksomhet."
</blockquote>
</blockquote>


Linje 37: Linje 45:
I [[Våre falne]] står det:
I [[Våre falne]] står det:
<blockquote>
<blockquote>
"DALSEID, ASTRID, arbeiderske, Bruvik. Født 18. juli 1920 i Bruvik, datter av Enevald Dalseid, f. 1882 s. st., og Brita f. Toskedal, f. 1880 s. st. Arbeidet en tid under krigen i et trykkeri i Grimstad. Ble arrestert i januar 1943, kom til Grini i5. februar og ble sendt til Ravensbrück 10. juni s. å. Fikk tuberkulose i fangeleiren, og kom syk hjem etter freden 1945. Ble lagt inn på Vardåsen sanatorium, hvor hun døde 20. mars 1947. Gravlagt i Bruvik. Omtalt i Sylvia Salvesens, Lise Børsums og Kirsten Brunvolls bøker fra fangeleirene. Broren Olav Bertin omkom 1941."
"DALSEID, ASTRID, arbeiderske, Bruvik. Født 18. juli 1920 i Bruvik, datter av Enevald Dalseid, f. 1882 s. st., og Brita f. Toskedal, f. 1880 s. st. Arbeidet en tid under krigen i et trykkeri i Grimstad. Ble arrestert i januar 1943, kom til Grini i5. februar og ble sendt til Ravensbrück 10. juni s. å. Fikk tuberkulose i fangeleiren, og kom syk hjem etter freden 1945. Ble lagt inn på Vardåsen sanatorium, hvor hun døde 20. mars 1947. Gravlagt i Bruvik. Omtalt i [[Sylvia Salvesen]]s, [[Lise Børsum]]s og [[Kirsten Brunvoll (1895–1976)|Kirsten Brunvoll]]s bøker fra fangeleirene. Broren Olav Bertin omkom 1941."
</blockquote>
</blockquote>


Linje 89: Linje 97:


== Litteratur og kilder ==
== Litteratur og kilder ==
* {{hbr1-1|pd00000018422764|Astrid Dalseid}}.
* {{hbr1-1|pd00000018422764|''Astrid Dalseid''}}.
* ''Aust-Agder under okkupasjonen''. Utg. Friluftsforl.. 2018. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020051248131}}.
* ''Aust-Agder under okkupasjonen''. Utg. Friluftsforlaget, 2018. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020051248131}}.
* Brunvoll, Kirsten: ''Veien til Auschwitz''. Aschehoug, 2009. ISBN 9788203291715. 1. utg. 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021030848584}}.
* Børsum, Lise: ''Fange i Ravensbrück''. Gyldendal, 1946. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014072108157}}.
* Ottosen, Kristian: ''Kvinneleiren : historien om Ravensbrück-fangene''. Utg. Aschehoug. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013042405082}}.
* Ottosen, Kristian: ''Kvinneleiren : historien om Ravensbrück-fangene''. Utg. Aschehoug. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013042405082}}.
* {{Nordmenn i fangenskap 2004}}.
* {{Nordmenn i fangenskap 2004}}.