Astrid Dalseid (1920–1947)

Astrid Dalseid (født 18. juli 1920 i Bruvik, død 27. mars 1947Vardåsen sanatorium) var trykker, og ble under andre verdenskrig involvert i motstandsarbeid i Milorg. Hun ble sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück, der hun pådro seg tuberkulose som hun døde av knappe to år etter krigens slutt.

Astrid Dalseid, fra Våre falne.
Foto: Ukjent

Hun var datter av Enevald Dalseid (1882–1961) og Brita Dalseid f. Toskedal (1883–1960). Hennes bror Olav Bertin Dalseid falt i 1941.

Da krigen nådde Norge jobba hun på trykkeriet til Grømstadposten i Grimstad. Redaktøren der var Knut Dyvik, og både han, hans kone Dina Dyvik og flere sønner var sentrale i motstandsarbeidet i byen. Dalseid var i slekt med Dyvik; hun var søskenbarn av Knut og Dina Dyviks barn.

Hun ble arrestert for motstandsarbeid den 7. januar 1943. Nøyaktig hva hun ble arrestert for er noe uklart, men rett etter hennes død ble hun omtalt i Grømstadposten som «jeger i Hjemmestyrkene».[1] Denne betegnelsen ble gjerne brukt om personer med en aktiv rolle i den væpna delen av Hjemmefronten, og er en sjeldenhet i omtale av motstandskvinner. Den 15. februar ble hun overført til Kristiansand, og derfra ble hun sendt til Grini der hun fikk fangenummer 6380. Den 10. juni 1943 ble hun sendt til Ravensbrück, der hun ble sittende til krigens slutt.

Da hun kom hjem til Norge var hun svært syk, og hun ble innlagt på Vardåsen sanatorium, der hun døde bare 26 år gammel. Hun ble gravlagt i Bruvik. Under begravelsen var kista dekka med norsk flagg, og det var æresvakter fra Hjemmefronten.[2]

Hun ble tatt med i Våre falne; ettersom hun døde etter at første bind var klart, er hun ikke på rett plass i alfabetet, men er tatt med i en samlebolk i bind 4.

Referanser

  1. «Astrid Dalseid» i Grømstadposten 1947-03-21. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. «Astrid Dalseids jordfestelse» i Grømstadposten 1947-04-08. Digital versjonNettbiblioteket.

Litteratur og kilder