28 932
redigeringer
litt mer informasjon fra Hvem er Hvem
(setter inn bilder, og klargjør artikkelen for lokale forsider) |
(litt mer informasjon fra Hvem er Hvem) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
<onlyinclude>Augustin Paus var sønn av skolemannen [[Bernhard Cathrinus Pauss]] og andre ektefelle [[Henriette Pauss|Anna Henriette Wegner]], og hørte til «Drammens-grenen» av slekta [[Paus]], etterslekta til kannik [[Hans Olufsen Paus (1500–1570)|Hans Olufsen Paus]] (1500–1570). Faren eide [[Nissens Pikeskole]], og familien bodde i flere år i toppetasjen i nåværende [[Bokhandelens hus]]. Farfaren var skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Pauss, og morfaren var godseier og verkseier [[Benjamin Wegner]], [[Frogner hovedgård]]. Mormorens familie eide [[Berenberg Bank]]. Han var oppkalt med for- og mellomnavnet etter farens første ektefelle Augusta Pauss f. Thoresen (datter av trelasthandler i Christiania [[Hans Thoresen]]). | <onlyinclude>Augustin Paus var sønn av skolemannen [[Bernhard Cathrinus Pauss]] og andre ektefelle [[Henriette Pauss|Anna Henriette Wegner]], og hørte til «Drammens-grenen» av slekta [[Paus]], etterslekta til kannik [[Hans Olufsen Paus (1500–1570)|Hans Olufsen Paus]] (1500–1570). Faren eide [[Nissens Pikeskole]], og familien bodde i flere år i toppetasjen i nåværende [[Bokhandelens hus]]. Farfaren var skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Pauss, og morfaren var godseier og verkseier [[Benjamin Wegner]], [[Frogner hovedgård]]. Mormorens familie eide [[Berenberg Bank]]. Han var oppkalt med for- og mellomnavnet etter farens første ektefelle Augusta Pauss f. Thoresen (datter av trelasthandler i Christiania [[Hans Thoresen]]). | ||
Som 15-åring stakk han til sjøs uten foreldrenes tillatelse og ble borte i to år, før han kom hjem og tok [[artium]] som 17-åring i 1898. Han studerte ved [[Krigsskolen]] og ble utdannet [[offiser]] i 1901 ([[sekondløytnant]] fra 1901, [[premierløytnant]] fra 1914),<ref>Petersen, side 446.</ref> før han så mulighetene i [[vannkraft]]utbygging og dro til [[Dresden]], der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved [[Technische Hochschule Dresden|den tekniske høgskolen]] i 1906. Han bodde fra 1906 til slutten av 1907 i [[London]] | Som 15-åring stakk han til sjøs uten foreldrenes tillatelse og ble borte i to år, før han kom hjem og tok [[artium]] som 17-åring i 1898. Han studerte ved [[Krigsskolen]] og ble utdannet [[offiser]] i 1901 ([[sekondløytnant]] fra 1901, [[premierløytnant]] fra 1914),<ref>Petersen, side 446.</ref> før han så mulighetene i [[vannkraft]]utbygging og dro til [[Dresden]], der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved [[Technische Hochschule Dresden|den tekniske høgskolen]] i 1906. Han bodde fra 1906 til slutten av 1907 i [[London]].</onlyinclude> | ||
==Karriere== | ==Karriere== | ||
Paus jobbet hele sitt liv i vannkraftindustrien, og | Paus jobbet hele sitt liv i vannkraftindustrien. I 1907 kom han til det nyanlagte industristedet [[Rjukan]], der han var ingeniør ved A/S Rjukanfos og bosatt sammen med kona Helga i 1910. I 1912 ble han så overingeniør for regulering av Arendalsvassdraget, i 1915 overingeniør ved Norske A/S Elektrokem. Industri, og i 1916 overingeniør for utbygging ved [[Bjølve Kraftanlegg]] ved Ålvik i [[Kvam kommune]] i [[Hardanger]]. Omsider kom han til [[Romerike]], der han virket resten av livet som overingeniør og utbyggingsleder for [[Rånåsfoss kraftstasjon|Rånåsfoss kraftverk]] fra 1918, og deretter administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå [[Akershus Energi]]) fra 1922 til sin død i 1945. Under utbyggingstiden jobbet det på det meste 1 200 mann samtidig på anlegget. I tillegg til kraftverket ble det bygget opp et samfunn med boliger, post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. Han var «enevoldshersker»<ref>Bjørnsen, side 44</ref> i industrisamfunnet på [[Rånåsfoss]], der det ble bygget en direktørvilla for ham formet som et nyklassisk herskapshus med park i engelsk stil og gåsedam. Han fikk en lønn på det tidobbelte av en godt betalt håndverker, og hadde i tillegg fri bolig, automobil med sjåfør, brensel, forsikringer mm.<ref>http://www.rb.no/lokale_nyheter/article7144698.ece</ref> | ||
Han var valgt av [[Stortinget]] som varamedlem av hovedstyret for Statens Vassdrags- og Elektrisitetsvesen fra 1919 og var mangeårig styremedlem og til sist styreleder for [[Norsk Folkemuseum]]. Han var også styreleder for [[Glommens Brukseierforening]] og [[Glommens og Laagens Brukseierforening]], styreleder for Funnefoss Tresliperi og Elektrisitetsverk, styreleder i A/S Brødbølfoss Elektrisitetsverk, medlem av representskapet for [[Fellesbanken]], medstifter og styreleder i [[Foreningen Samkjøringen]] (en forløper til den nordiske el-børsen [[Nord Pool]]) og styremedlem i Vest-Opland kommunale Kraftselskap. I 1925 utgav han en bok om utbyggingen av Rånåsfoss kraftverk. | Han var valgt av [[Stortinget]] som varamedlem av hovedstyret for Statens Vassdrags- og Elektrisitetsvesen fra 1919 og var mangeårig styremedlem og til sist styreleder for [[Norsk Folkemuseum]]. Han var også styreleder for [[Glommens Brukseierforening]] og [[Glommens og Laagens Brukseierforening]], styreleder for Funnefoss Tresliperi og Elektrisitetsverk, styreleder i A/S Brødbølfoss Elektrisitetsverk, medlem av representskapet for [[Fellesbanken]], medstifter og styreleder i [[Foreningen Samkjøringen]] (en forløper til den nordiske el-børsen [[Nord Pool]]) og styremedlem i Vest-Opland kommunale Kraftselskap. I 1925 utgav han en bok om utbyggingen av Rånåsfoss kraftverk. | ||