Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29): Forskjell mellom sideversjoner

Tilføyd og redigert.
Ingen redigeringsforklaring
(Tilføyd og redigert.)
Linje 9: Linje 9:
'''[[Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)|Aur øvre]]''' var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Øiset øvre og senere småbruk i tidligere [[Vinger kommune]].   
'''[[Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)|Aur øvre]]''' var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Øiset øvre og senere småbruk i tidligere [[Vinger kommune]].   


Her finner vi Ole Olsen (1796 – 1857) som den første etter at det omkring 1814 ble to plasser på Aur. Han var fra [[Nes kommune|Nes]] på [[Romerike]] og giftet seg i 1818 med Mari Hansdatter (1787 – 1845), datter av husmann Hans Olsen på [[Grønnerudbakken under Grønnerud|Grønnerudbakken]]. I årene fram til 1818 fikk ekteparet sju barn.
Her finner vi Ole Olsen (1796 – 1857) som den første etter at det omkring 1814 ble to plasser på Aur. Han var fød på Årneseie i [[Nes kommune|Nes]] på [[Romerike]] og giftet seg i 1818 med Mari Hansdatter (1787 – 1845), datter av husmann Hans Olsen på [[Grønnerudbakken under Grønnerud|Grønnerudbakken]]. I årene fram til 1818 fikk ekteparet sju barn: Ole født 1816, Anne i 1819, Hans i 1823, Marte i 1825, Iver 1825 d. s. år, Arne i 1831 og Mari (1834 – 1839). Ole var var født på Øiset øvre og de andre her på Aur.  


Som enkemann ble Ole Olsen gift to ganger til. Hans andre kone var Olea Olsdatter (1797 – 1847). Hennes far var Ole Gulbrandsen på [[Svarthus under Øiset øvre|Svarthus]]. I 1846, samme året som han giftet seg med Olea, kjøpte Ole Olsen plassen Aur øvre av Peder Jensen Skarnes på Øiset, Øststuen for 200 [[spesiedaler]]. Han fikk husbruksrett i skogen etter utvisning og hamn i utmarka.
Som enkemann ble Ole Olsen gift to ganger til. Hans andre kone var Olea Olsdatter (1797 – 1847). Hennes far var Ole Gulbrandsen på [[Svarthus under Øiset øvre|Svarthus]]. I 1846, samme året som han giftet seg med Olea, kjøpte Ole Olsen plassen Aur øvre av Peder Jensen Skarnes på Øiset, Øststuen for 200 [[spesiedaler]]. Han fikk husbruksrett i skogen etter utvisning og hamn i utmarka.
Linje 17: Linje 17:
{{thumb|Aur øvre under Øiset øvre jakt Kongsvinger.png|Fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til omkring 2015 brukte Øiset jaktlag Aur som base. Elgen ble slaktet her, grovoppdelt og hengt opp inne i bua. Jaktlaget hvilte i jaktbua på [[Aur nedre (Kongsvinger gnr. 43/8)|Aur nedre''.'']] Bak til venstre skimtes våningshuset som brant ned i 2016.{{Byline|Per Arne Gransæther|2005}}}}
{{thumb|Aur øvre under Øiset øvre jakt Kongsvinger.png|Fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til omkring 2015 brukte Øiset jaktlag Aur som base. Elgen ble slaktet her, grovoppdelt og hengt opp inne i bua. Jaktlaget hvilte i jaktbua på [[Aur nedre (Kongsvinger gnr. 43/8)|Aur nedre''.'']] Bak til venstre skimtes våningshuset som brant ned i 2016.{{Byline|Per Arne Gransæther|2005}}}}


Ole Olsen Aur var bygdevekter, og etter hans død, solgte arvingene plassen til Lars Larsen fra Sagholtet. Han reiste til Amerika etter få år og solgte plassen tilbake til gården den var gått ut fra, og i 1865 og noen år etter sto plassen ubebodd.  
Ole Olsen Aur var bygdevekter, og etter hans død, solgte arvingene plassen til Lars Larsen født på Rolstadmoen, Brandval i 1821. Lars var gift med Gunhild Olsdatter født 1827 på Odals-Verk i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]]. De fikk datteren Inger i 1849 og etter en tragisk hendelse ved Svarttjernet i 1850 hvor mor og datter mistet livet, giftet Lars seg i 1854 med Maren Gudmundsen født 1827, hun også på Rolstadsagen. Her på Aur øvre fikk de barna Inger i 1854, Gulbrand i 1857, Laurits i 1859, Martin i 1862 og tvillingene Lava og Maria i 1864. Familien utvandret i mai 1865 og kjøpte en farm i Willmar, Minnesota. Familien tok Baklund  som familienavn, og her fikk de sønnen Carl Baklund i 1868.  


Så flyttet Søren Øiseth (1821 – 1879) fra Øiset nedre hit etter å ha solgt garden sin. Han hadde i 1856 giftet seg med Tora Hansdatter (1836 – 1898) fra Kurud. Ved folketellingen i 1875 bor de fem yngste av i alt ni barn sammen med foreldrene Aur øvre: Thorvald født i 1863, Elliot i 1865, Sørine i 1868, Gurine i 1870 og Sigvart i juli 1875. De fire eldste barna var Sigvart født i 1856 som døde ung, Anne født 1958, Olea i 1859 og Hans i 1862.  
Ved folketellingen i 1865 sto Aur øvre ubebodd, men i 1866 har Søren Øiseth (1821 – 1879) fra Øiset nedre flyttet hit etter å ha solgt garden sin. Han hadde ti år tidligere giftet seg med Tora Hansdatter (1836 – 1898) fra Kurud og hadde fem barn som alle var født Øiset nedre da de kom flyttende hit: Sigvart født i 1856 og døde ung, Anne i 1758, Olia i 1859, Hans i 1862 og Torvald i 1866. Her på Aur øvre fikk de Eliot i 1866, Sørine i 1868, Gurine i 1871 og Sigvart (1875 – 1880).  


Til å begynne med satt de på Aur som [[Innerst|innerster]], noe som var tilfelle i tellingsåret 1875. Siden fikk han kontrakt som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]".
Ved folketellingen i 1875 bor er de fem yngste av de ni barna sammen med foreldrene på Aur øvre.


Søren døde i 1879, og før tellingen i 1891 har den 29 år gamle sønnen Hans Sørensen overtatt som husmann på Aur. Sammen med han bor mora, søsteren Sørine og broren Elliot som siden utvandret til Amerika. Hans giftet seg senere i tellingsåret med Olava Gulbrandsdatter født i 1868 fra [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)|Sætersæter]].  
Bed folketellingen i 1875 er Søren og Tora på Aur som [[Innerst|innerster]] sammen med de fem yngste av de ni barna. Av husdyr har de ei ku, men har ingen jordvei. Siden fikk Søren kontrakt som h[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|usmann med jord]].  


Neste brukere var broren Thorvald Sørensen (1864 – 1925) og kona Marthe Gunders­datter (1872 – 1935) fra Bergerbraaten i Sør-Odal. De giftet seg i 1896 og overtok Aur øvre før 1900. De hadde barna Ragnhild Terese født i 1895, Signe i 1897, Torstein Marius i 1900, Gulbrand Adolf i 1903 og Gudrun Elida i 1907. Alle fem brukte Aur som familienavn.
Søren døde i 1879, og før tellingen i 1891 har den 29 år gamle sønnen Hans Sørensen overtatt som husmann på Aur. Sammen med han bor mora, søsteren Sørine og broren Elliot som siden utvandret til Amerika. Hans giftet seg senere i tellingsåret med Olava Gulbrandsdatter født i 1868 fra [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)|Sætersæter midtre]].
 
Neste brukere var broren Thorvald Sørensen (1864 – 1925) og kona Marthea Gunders­datter (1872 – 1935) fra Bergerbraaten under Berger nordre i Sør-Odal. De giftet seg i 1895 og overtok Aur øvre før århundreskiftet. De hadde barna Ragnhild Terese født i 1895, Signe i 1897, Torstein Marius i 1900, Gulbrand Adolf i 1903 og Gudrun Elida i 1907. Alle de fem barna var født på Aur og brukte Aur som familienavn.


Ved folketellingen i 1920 bor fire av barna fortsatt på Aur øvre. Dem eldste av guttene, Torstein Marius, er i fast arbeid på Grønnerud gnr. 44/2. Faren Thorvald er fortsatt husmann mens hovedervervet hans er gårdsarbeid og tømmerhogst for Gudbrand Aslaksen Øiset på gnr. 43/7.  
Ved folketellingen i 1920 bor fire av barna fortsatt på Aur øvre. Dem eldste av guttene, Torstein Marius, er i fast arbeid på Grønnerud gnr. 44/2. Faren Thorvald er fortsatt husmann mens hovedervervet hans er gårdsarbeid og tømmerhogst for Gudbrand Aslaksen Øiset på gnr. 43/7.  
Linje 37: Linje 39:
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (2), side 283. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=286}}
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (2), side 283. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=286}}
* Arbeidsdokumente ''"Aur øvre under Øiset øvre"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
* {{Folketelling|pf01052067004284|Søren Sørensen, Aur|1875|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01052067004284|Søren Sørensen, Aur|1875|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01052733000584|Hans Sørens. Aur, Aur|1891|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01052733000584|Hans Sørens. Aur, Aur|1891|Vinger herred|}}
Skribenter
20 204

redigeringer