Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
Linje 32: | Linje 32: | ||
'''[[Geitbåt|Søfjordingen]]''' hadde sitt tyngdepunkt i [[Skålvikfjorden]], rett innanfor [[Tustna]] mot slutten av 1800-talet, medan Området kring [[Aursundet (Aure)|Aursundet]] var kjerneområdet for '''[[aurgjeldgeit]]a'''. Utover mot [[Trondheimsleia]], særleg lengst aust, var det vel så vanleg å bruke '''[[grisbåt]]ar''' (åfjordsbåtar). Aurgjeldgeita vart etterkvart òg mykje prega av åfjordstradisjonen. | '''[[Geitbåt|Søfjordingen]]''' hadde sitt tyngdepunkt i [[Skålvikfjorden]], rett innanfor [[Tustna]] mot slutten av 1800-talet, medan Området kring [[Aursundet (Aure)|Aursundet]] var kjerneområdet for '''[[aurgjeldgeit]]a'''. Utover mot [[Trondheimsleia]], særleg lengst aust, var det vel så vanleg å bruke '''[[grisbåt]]ar''' (åfjordsbåtar). Aurgjeldgeita vart etterkvart òg mykje prega av åfjordstradisjonen. | ||
Til heimefiske og småærend vart òg småe, tverrskotta og flatbotna båtar som blir kalla [[kokse]]r, bruka. | Til heimefiske og småærend vart òg småe, tverrskotta og flatbotna båtar som blir kalla '''[[kokse]]r''', bruka. | ||
Dei største tradisjonsbåtane det finst levande tradisjon på at har eksistert i kommunen er [[nordmørsåttring|åttringar]] med åtte par årar, og somme har nemnt | Dei største tradisjonsbåtane det finst levande tradisjon på at har eksistert i kommunen er '''[[nordmørsåttring|åttringar]]''' med åtte par årar, og somme har nemnt ''kjerkjebåtar'' med ni par årar. | ||
== Næringsliv == | == Næringsliv == |