Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
→Språk
(→Båtar) |
(→Språk) |
||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
Den tradisjonelle dialekten i heile kommunen er typisk nordmøring med [[tjukk l]], inkludert i ''rð''-ord i store deler av kommunen (minst på innersida av Tustna); [[jamvekt]] med [[kløyvd infinitiv]]; og ulik ending i eintal bestemt form nominativ/akkusativ av svake hokjønnsord (''-ä''/''-a'' i ord som ''bókjä, äłvä''; ''-å''/''-o'' i ord som ''bøttå/bøtto, hokkå/hokko''). | Den tradisjonelle dialekten i heile kommunen er typisk nordmøring med [[tjukk l]], inkludert i ''rð''-ord i store deler av kommunen (minst på innersida av Tustna); [[jamvekt]] med [[kløyvd infinitiv]]; og ulik ending i eintal bestemt form nominativ/akkusativ av svake hokjønnsord (''-ä''/''-a'' i ord som ''bókjä, äłvä''; ''-å''/''-o'' i ord som ''bøttå/bøtto, hokkå/hokko''). | ||
En del trekk er typiske for gamle Aure og Hemne prestegjeld — frå Tustna, Smøla og Valsøyfjorden i vest og til Hemne og store deler av Snillfjord kommunar i aust. Hit hører blant anna ordet ''sný'', bruken av pronomenet ''æ'' (og dels ''äg'', ''äk''; men Tustna har tradisjonelt ''é''); ''skjúr'' (Aure, Valsøyfjord, Hemne, Snillfjord); nektingsadverbet ''ittj'' (Stemshaug, Hemne, Snillfjord; Aure varierer og Tustna har ''ikkje'')... | En del trekk er typiske for gamle Aure og Hemne prestegjeld — frå Tustna, Smøla og Valsøyfjorden i vest og til Hemne og store deler av Snillfjord kommunar i aust. Hit hører blant anna ordet ''sný'', bruken av pronomenet ''æ'' (og dels ''äg'', ''äk''; men Tustna har tradisjonelt ''é''); ''skjúr'' (Aure, Valsøyfjord, Hemne, Snillfjord); nektingsadverbet ''ittj'' (Stemshaug, Hemne, Snillfjord; Aure varierer; og Tustna har ''ikkje'', som rettnok ser ut til å vera ei yngre form på Stabblandet)... | ||
== Kystkultur == | == Kystkultur == | ||