Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
(→Båtar) |
|||
Linje 52: | Linje 52: | ||
'''[[Geitbåt|Søfjordingen]]''' hadde sitt tyngdepunkt i [[Skålvikfjorden]], rett innanfor [[Tustna]] mot slutten av 1800-talet, medan området kring [[Aursundet (Aure)|Aursundet]] var kjerneområdet for '''[[aurgjeldgeit]]a'''. Utover mot [[Trondheimsleia]], særleg lengst aust, var det vel så vanleg å bruke '''[[grisbåt]]ar''' (åfjordsbåtar). Aurgjeldgeita vart etterkvart òg mykje prega av åfjordstradisjonen. | '''[[Geitbåt|Søfjordingen]]''' hadde sitt tyngdepunkt i [[Skålvikfjorden]], rett innanfor [[Tustna]] mot slutten av 1800-talet, medan området kring [[Aursundet (Aure)|Aursundet]] var kjerneområdet for '''[[aurgjeldgeit]]a'''. Utover mot [[Trondheimsleia]], særleg lengst aust, var det vel så vanleg å bruke '''[[grisbåt]]ar''' (åfjordsbåtar). Aurgjeldgeita vart etterkvart òg mykje prega av åfjordstradisjonen. | ||
Til heimefiske og småærend vart òg småe, tverrskotta og flatbotna båtar som blir kalla '''[[kokse]] | Til heimefiske og småærend vart òg småe, tverrskotta og flatbotna båtar som blir kalla '''[[kokse|kokså]]''' (Tustna) eller '''pramo''' (Aure), bruka. | ||
Dei største tradisjonsbåtane det finst levande tradisjon på at har eksistert i kommunen er '''[[nordmørsåttring|åttringar]]''' med åtte par årar, og somme har nemnt ''kjerkjebåtar'' med ni par årar. ''Kjerkjebåten'' [[«Fjordamerra» (1842)|«Fjordamerra»]] frå [[1842]] med sju årepar er den eldste — og største — kyrkjebåten som er bevart i området, og det er bygd fleire kopiar av han frå 1990-åra av. | Dei største tradisjonsbåtane det finst levande tradisjon på at har eksistert i kommunen er '''[[nordmørsåttring|åttringar]]''' med åtte par årar, og somme har nemnt ''kjerkjebåtar'' med ni par årar. ''Kjerkjebåten'' [[«Fjordamerra» (1842)|«Fjordamerra»]] frå [[1842]] med sju årepar er den eldste — og største — kyrkjebåten som er bevart i området, og det er bygd fleire kopiar av han frå 1990-åra av. |