Bærums Verk: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Bærums Verk]]''', [[Verksgata (Bærum)|Verksgata]] i [[Bærum]], er en industribedrift anlagt 1610 som jernverk og drevet for kongens regning, privateid fra 1624, og dermed en av de eldste bedriftene i landet. Verket har gitt navn til strøket det ligger i, [[Bærums Verk (strøk)|Bærums Verk]].

</onlyinclude>

== Bedriftshistorikk==

{{thumb |Handelsstedet Bærums Verk med elva Lomma 2016.jpg|Elva [[Lomma (elv)|Lomma]] ved ''Handelsstedet Bærums Verk''.|Stig Rune Pedersen (2016)}}

I 1621 fikk kongen bygd Norges første masovn på Vøyen gård, men det gikk en hel generasjon før det gav et økonomisk utbytte. På grunn av kongens konstante pengeproblemer ble verket i 1641 overtatt av tidens finansfyrste, nederlenderen [[Gabriel Marselis]]. Han flyttet Bærums Verk dit det nå ligger, ved [[Verksfossen (Bærum)|Verksfossen]].

{{thumb|Anna Paulsdatter Vogt Krefting.jpg|Maleri av [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting|Anna Vogt Krefting]]|[[Norsk Folkemuseum]]}}

Mens driften ved Bærums Verk opprinnelig hadde basert seg på lokal malm, ble malmen nå hentet fra gruver ved [[Kragerø]] og [[Arendal]] og fraktet sjøveien til [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]], der den ble losset ved [[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]]. Derfra ble malmen transportert med hest og vogn/slede til jernverket. Gabriel Marselis' viktigste bidrag var at han lot bygge en dobbel [[masovn]] som leverte renere jern. Denne ovnen var i drift i over hundre år. Han produserte kanoner og kuler, men også [[stangjern]] og spiker.  

=== Conrad Clauson ===

Viktigst i verkets historie etter Kreftingene er perioden under [[Conrad Clauson]] (1753–1785). Han var bare 20 år da han arvet Bærums Verk i [[1773]], men hadde fått god utdannelse fra utlandet og erfaring som leder under sin fars eiertid. Clauson la om driften slik at masovnen kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i Lomma. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteteten og utvidet Verket med [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad]] leide han kullrett i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham legge kai og lagerbygninger på [[Vækerø]].

For å sikre egen krafttilgang til Bærums Verk, ble det i 1914 bygd kraftverk både på Bærums Verk og i [[Spikerbrukfallet kraftstasjon|Spikerbruksfallene]] som ligger i elven [[Lomma (elv)|Lomma]], 1 km sør for Bærums Verk. Her lå tidligere en vannhjuldrevet stanghammer for utsmiing av stangstål fra 1660-årene med den anlagte dammen [[Glitredammen]], deretter en spikerhammer for utsmiing av spiker, som var i drift frem til 1880-årene. Man kan fortsatt se spor etter vannveien i fjellet. Kraftstasjonen var i drift til 1975, men ble restaurert i 1981 og produserer igjen kraft.

</onlyinclude>

==Bygninger==

Bærums Verk er Norges best bevarte jernverksmiljø, nå under navnet Handelsstedet Bærums Verk. Værtshuset Bærums Verk er fra 1640, hovedbygningen (Verksgården) fra 1764, og arbeiderboligene fra 1700-tallet.

*[http://industrimuseum.no/bedrifter/baerumsverk Bærums Verk] på industrimuseum.no, [[Norsk Teknisk Museum]]

*{{kulturminne|86120}}

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Jernverk]]

[[Kategori:Bærum kommune]]

[[Kategori:Bærums Verk| ]]