Skribenter
87 027
redigeringer
→Bedriftshistorikk
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Bedriftshistorikk== | == Bedriftshistorikk== | ||
{{thumb |Handelsstedet Bærums Verk med elva Lomma 2016.jpg|Elva [[Lomma (elv)|Lomma]] ved ''Handelsstedet Bærums Verk''. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | {{thumb |Handelsstedet Bærums Verk med elva Lomma 2016.jpg|Elva [[Lomma (elv)|Lomma]] ved ''Handelsstedet Bærums Verk''. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | ||
I 1603–04 ble det funnet jernmalm i områdene ved [[Kirkerudåsen (Bærum)|Kirkerudåsen]] og [[Eineåsen (Bærum)|Eineåsen]], og i 1610 inngikk [[Christian IV]] en kontrakt med [[Paul Smelter]], kongens bergverksmann, som for egen regning bygde smeltehytte på [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]]. Her var 33 mann i virksomhet. Noe senere ble det bygd hytte ved [[Gommerud (Bærum)|Gommerud]] | I 1603–04 ble det funnet jernmalm i områdene ved [[Kirkerudåsen (Bærum)|Kirkerudåsen]] og [[Eineåsen (Bærum)|Eineåsen]], og i 1610 inngikk [[Christian IV]] en kontrakt med [[Paul Smelter]], kongens bergverksmann, som for egen regning bygde smeltehytte på [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]]. Her var 33 mann i virksomhet. Noe senere ble det bygd hytte ved [[Gommerud (gård i Bærum)|Gommerud gård]]. Paul Smelter fikk ideen om å slå sammen alle smeltehyttene i Bærum til én enhet, og til dette formålet ble i 1615 fire gårder kjøpt inn. Kongen hadde tro på dette som den mest lovende malmforekomsten i oslotraktene, og alle smeltehyttene i denne regionen ble flyttet hit. Bærums Verk var dermed et tidlig uttrykk for ideen om rasjonalisering og stordrift. | ||
I 1621 fikk kongen bygd Norges første masovn på Vøyen gård, men det gikk en hel generasjon før det gav et økonomisk utbytte. På grunn av kongens konstante pengeproblemer ble verket i 1641 overtatt av tidens finansfyrste, nederlenderen [[Gabriel Marselis]]. Han flyttet Bærums Verk dit det nå ligger, ved [[Verksfossen (Bærum)|Verksfossen]]. | I 1621 fikk kongen bygd Norges første masovn på Vøyen gård, men det gikk en hel generasjon før det gav et økonomisk utbytte. På grunn av kongens konstante pengeproblemer ble verket i 1641 overtatt av tidens finansfyrste, nederlenderen [[Gabriel Marselis]]. Han flyttet Bærums Verk dit det nå ligger, ved [[Verksfossen (Bærum)|Verksfossen]]. | ||