4 019
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|5980 Bakke kirkje.jpg|Bakke kirke fra 1715 overlevde den svenske beleiringen i 1718, og er den eldste bygninga på Bakklandet.|Olve Utne|2008}} | {{thumb|5980 Bakke kirkje.jpg|Bakke kirke fra 1715 overlevde den svenske beleiringen i 1718, og er den eldste bygninga på Bakklandet.|Olve Utne|2008}} | ||
{{thumb|Bakklandet.JPG|Bakklandet sett fra Bybrua (Gamle Bybro).|[[Inger-Marit Østby]]|2021}} | {{thumb|Bakklandet.JPG|Bakklandet sett fra Bybrua (Gamle Bybro).|[[Inger-Marit Østby]]|2021}} | ||
'''[[Bakklandet]]''' er en forstad/bydel/strøk i [[Trondheim]], øst for [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] og var fra tidlig av avgrensa av et bekkos i øvre del ved [[Vollafallet]]. Videre gikk grensen opp skrenten mot [[Kristiansten festning]], [[Småbergan (Trondheim)|Småbergan]] og frem til Nonnegata hvor det tidligere også var et bekkefar. Området ble bebygd som forstad på 1600-tallet. Det lå opprinnelig under [[Lade sokn]] og dermed utafor byen. Etter at de fikk egen kirke, ble det også bestemt at innbyggerne skulle ha fulle juridiske borgerrettigheter i Trondheim. Ved byutvidelsen i 1846, samme år som [[Bakklandet prestegjeld]] ble oppretta, ble Bakklandet fullt innlemma i byen. | '''[[Bakklandet]]''' er en forstad/bydel/strøk i [[Trondheim]], øst for [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] og var fra tidlig av avgrensa av et bekkos i øvre del ved [[Vollafallet]]. Videre gikk grensen opp skrenten mot [[Kristiansten festning]], [[Småbergan (Trondheim)|Småbergan]] og frem til Nonnegata hvor det tidligere også var et bekkefar. Området ble bebygd som forstad på 1600-tallet. Det lå opprinnelig under [[Lade sokn]] i Strinda og dermed utafor byen. Etter at de fikk egen kirke, ble det også bestemt at innbyggerne skulle ha fulle juridiske borgerrettigheter i Trondheim. Ved byutvidelsen i 1846, samme år som [[Bakklandet prestegjeld]] ble oppretta, ble Bakklandet fullt innlemma i byen. | ||
Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]]. | Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]]. | ||