Bartnes handelslag: Forskjell mellom sideversjoner

Laget gikk inn i ei hard tid, der mangel på kapital skulle slite både på initiativtakerne og dem som skulle bruke butikken. Men i [[1929]] kom laget under eget tak, og fra da og framover til midt på 1950-tallet gikk det stadig oppover, bare avbrutt av små fortredeligheter. Den største vansken laget ble stilt overfor, kom da den avgåtte bestyreren tok med seg postkontoret og etablerte ny butikk i lokalene etter [[Bartnes Meieri]]. Denne butikken varte ikke lenger enn i noen år, og selv om handelslaget bygget nytt etter brannen i [[1954]], ble utviklingen for bratt, også for Bartnes Handelslag. I [[1963]] ble laget fusjonert med [[Samvirkelaget Steinkjer]]. Hovedbutikken på Bartnes sto han av helt til ut i 1990-åra, men avdelingen på [[Brustu (Beitstad)|Brustu]] ble nedlagt i [[1971]].</onlyinclude>

== Starten ==

En gruppe interessenter der det er god grunn til å anta at blant andre [[Henrik Bartnes]] sto i spissen sammen med [[Einar Elnan]] sammenkalte til møte på [[Bartnes skole]] den 27. april 1919 for å drøfte mulighetene av å starte et samvirkelag i bygda. Bakgrunnen for ønsket om et handelslag kom opp som en følge av at provianteringsrådets utsalg da var under avvikling. Henrik Bartnes hadde da ledet [[provianteringsråd]]et i egenskap av stillingen som forretningsfører fra det kom i gang på Nedre Bartnes i [[1918]]. På møtet kom det 40 som tegna seg som medlemmer med 50 kroner hver som ansvarsinnskudd.

== Det første styret ==

Lagets første medlemsmøte ble avvikla den 29. mai 1919, men uten at vi vet hvor.

*Styremedlemmer: Bertin Stamnes, Martin Rennemo, Th. Viseth og Ole P. Thun.

*Varamenn: M. H. Bartnes og Engel Paulsen.

== Buss-lastebil og konflikt ==

Det er neppe mange samvirkelag som har operert med egen passasjerrute med eget bilmateriell. Men også dette maktet man i Bartnes. Behovet for gode kommunikasjoner var sterkt framherskende allerede ved starten, men økte med omsetningen og forholdene ellers rundt handelslaget i Bartnes-grenda.  

Det var kanskje særlig behovet for transport av melk, etter at Bartnes meieri ble nedlagt i 1939, som gjorde at tanken ble realisert. Bestyrer Einar Elnan og styreformann [[Inge E. Bartnes]] tok kontakt med en brorsønn av bestyreren; Eliseus Elnan , som var ansatt ved Transportutvalget i [[Trondheim]], for å få ham som teknisk konsulent i forbindelse med anskaffelsen av en høvelig bil. De lyktes å få hånd om en Oldsmobile kombinert buss og lastebil til en samlet kostnad på 7.000 kroner, som i 2011 tilsvarte kr. 203.318,79. Straks bilen var ervervet ble den registrert med nummer V–596 og satt i rute mellom Bartnes, [[Tekseth (Beitstad)|Tekseth]], [[Skevik (Beitstad)|Skevik]] og [[Steinkjer]]. Det var ikke plass til så mange passasjerer, men i første omgang holdt det med de få setene for dem som for eksempel skulle gjøre seg et ærend i Steinkjer.

|-

|1919  

| Bertin  Stamnes

| Martin Rennemo

|-

|1929

| Thomas Viseth

| Martin Tørring

| Theodor Ertsaas

|-

|1944  

| Martin Tørring

| Einar Ertsås

|1954

| Tormod Bartnes

| Alv Skogan

| Sivert Bartnes

<gallery>

Bilde:Henrik Bartnes.jpg|Henrik Bartnes var blant stifterne - og ble en mangeårig formann for handelslagets styre.

Bilde:Martin Tørring.jpg|(Karl) Martin Tørring kom tidlig med i styret - og satt i alle fall i 17 år - til han fikk avløsning av sønnen Magnus.

Bilde:Inge E. Bartnes.jpg|Seinere stortingsmann Inge E. Bartnes stilte også opp som formann for handelslagets styre, riktig nok "bare" i tre år, før han ble opptatt på annet hold.

Bilde:Olav Holien.jpg|Olav Holien var en av mange kooperatører på Bartnes som tok sin tørn i styret.

Om Henrik Bartnes: [http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0041.html]

[[Kategori:Beitstad]]

[[Kategori:Bartnes]]

[[Kategori:Etableringer i 1919]]

[[Kategori:Fusjoner i 1963]]  

{{F2}}