Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
lenke til Brudevold
(red) |
(lenke til Brudevold) |
||
| (16 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Bautaen i Liadalen|En bauta i Liadalen]]''' på [[Bydel | {{thumb høyre|Bauta Herregårdsveien 2 Oslo.jpg|Bautaen i Liadalen er i dag plassert i en vegg i Herregårdsveien 2.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
{{thumb høyre|Bauta Herregårdsveien 2 Oslo nærbilde.jpg|Bautaen i Liadalen, nærbilde.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
{{thumb høyre|Bautaen i Herregårdsveien 2 Oslo plassering.jpg|Bautaens plassering i bygget.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
'''[[Bautaen i Liadalen|En bauta i Liadalen]]''' på [[Ljan]] i [[Bydel Nordstrand]] i [[Oslo]] har vært gjenstand for mange spekulasjoner - ikke mange har visst hvor den kom fra. Men oppklaringen er som følger: | |||
I [[Liadalen]], ved elva, der [[Liadalsveien]] nå slutter, bodde ingeniør [[Harald Schreiner Frølich]], født 6. februar [[1840]]. Han var en meget driftig forretningsmann, som eide og drev blant annet [[Liadalens Krutværk]] innerst i Liadalen. I tillegg var han meget politisk bevisst – [[nasjonalisme|nasjonalist]] på sin hals og tilhenger av handelsborgernes og sakførernes parti, det senere [[Venstre]], under ledelse av [[Johan Sverdrup]]. | I [[Liadalen]], ved elva, der [[Liadalsveien]] nå slutter, bodde ingeniør [[Harald Schreiner Frølich]], født 6. februar [[1840]]. Han var en meget driftig forretningsmann, som eide og drev blant annet [[Kruttverket i Liadalen (Oslo)|Liadalens Krutværk]] innerst i Liadalen. I tillegg var han meget politisk bevisst – [[nasjonalisme|nasjonalist]] på sin hals og tilhenger av handelsborgernes og sakførernes parti, det senere [[Venstre]], under ledelse av [[Johan Sverdrup]]. | ||
Norge var i union med Sverige, og selv om vi hadde vår [[Grunnloven|grunnlov]], la svenskene hindringer i veien for vårt selvstyre. For eksempel var embetsmennene i utenrikstjenesten svenske. Ønsket om større selvstyre og fremtidig [[Unionsoppløsningen|unionsoppløsning]] vokste i Norge, og forslag om at statsminister og statsråd skulle ha rett til å møte i Stortinget ble fremsatt. Etter råd fra blant annet [[Embetsmannspartiet]], la Kongen ned veto. Forslaget ble på nytt fremmet, og Kongen la ned veto for andre og tredje gang. Forslaget ble for fjerde gang fremmet ved stortingssesjonen i 1880. Stang rådet Kongen til å bruke veto på nytt. Saken kom opp 9. juni 1880. Stortinget erklærte at Kongen bare hadde utsettende veto og nå hadde brukt opp sin vetorett. Derpå vedtok det forslaget. For Stang og Embetsmannspartiet var dette vedtaket «intet mindre enn en revolusjon», for å sitere [[Mentz Schulerud]], men nasjonalistene, og blant dem Frølich, jublet. | Norge var i union med Sverige, og selv om vi hadde vår [[Grunnloven|grunnlov]], la svenskene hindringer i veien for vårt selvstyre. For eksempel var embetsmennene i utenrikstjenesten svenske. Ønsket om større selvstyre og fremtidig [[Unionsoppløsningen|unionsoppløsning]] vokste i Norge, og forslag om at statsminister og statsråd skulle ha rett til å møte i Stortinget ble fremsatt. Etter råd fra blant annet [[Embetsmannspartiet]], la Kongen ned veto. Forslaget ble på nytt fremmet, og Kongen la ned veto for andre og tredje gang. Forslaget ble for fjerde gang fremmet ved stortingssesjonen i 1880. Stang rådet Kongen til å bruke veto på nytt. Saken kom opp 9. juni 1880. Stortinget erklærte at Kongen bare hadde utsettende veto og nå hadde brukt opp sin vetorett. Derpå vedtok det forslaget. For Stang og Embetsmannspartiet var dette vedtaket «intet mindre enn en revolusjon», for å sitere [[Mentz Schulerud]], men nasjonalistene, og blant dem Frølich, jublet. | ||
| Linje 11: | Linje 14: | ||
Frølich døde i [[1916]]. Åsene rundt kruttverket grodde til. [[Frelsesarmeen]] og andre foreninger sluttet å bruke området rundt Gulås og bautaen som mål for sine sommerutflukter. Jernbanen kom med dobbelspor, og arbeidet med å legge den om via [[Hauketo]] uten bro ble satt i gang. Som følge av dette ble Ljabruveien lagt om og plassert der den ligger nå. Hvis Gulås er barneparkåsen, har disse begivenheter lagt alt til rette for at bautaen fra da av skulle forsvinne i taus skog og glemsel. Dette skjedde imidlertid ikke. Den ble i stedet flyttet. Hvis Gulåsen derimot er åsen på østsiden av Frølichs hus har bautaen stått i veien for jernbane- og veitrase, og er flyttet av den grunn. | Frølich døde i [[1916]]. Åsene rundt kruttverket grodde til. [[Frelsesarmeen]] og andre foreninger sluttet å bruke området rundt Gulås og bautaen som mål for sine sommerutflukter. Jernbanen kom med dobbelspor, og arbeidet med å legge den om via [[Hauketo]] uten bro ble satt i gang. Som følge av dette ble Ljabruveien lagt om og plassert der den ligger nå. Hvis Gulås er barneparkåsen, har disse begivenheter lagt alt til rette for at bautaen fra da av skulle forsvinne i taus skog og glemsel. Dette skjedde imidlertid ikke. Den ble i stedet flyttet. Hvis Gulåsen derimot er åsen på østsiden av Frølichs hus har bautaen stått i veien for jernbane- og veitrase, og er flyttet av den grunn. | ||
Dens nye oppstillingsstedet for bautaen ble på muren på høyre side av gårdsplassen til datterens nye hus i Herregårdsveien 2. Der har den stått mer eller mindre upåaktet til dette huset ble revet for noen år siden for å gi plass til de nye terrassehusene. Bautasteinen har således ikke noe med den gamle jernbanebroen å gjøre, med mindre en av steinhuggerne som arbeidet på broen fra 1877 til 1879 har vært leiet av Frølich til å utføre arbeidet med bautasteinen sommeren 1880. Under alle omstendigheter er vi entreprenørfirmaet T. Brudevold stor takk skyldig for at det, med overlegg eller vanvare, har tatt vare på dette vårt nasjonalmonument, et av landets første. | Dens nye oppstillingsstedet for bautaen ble på muren på høyre side av gårdsplassen til datterens nye hus i Herregårdsveien 2. Der har den stått mer eller mindre upåaktet til dette huset ble revet for noen år siden for å gi plass til de nye terrassehusene. Bautasteinen har således ikke noe med den gamle jernbanebroen å gjøre, med mindre en av steinhuggerne som arbeidet på broen fra 1877 til 1879 har vært leiet av Frølich til å utføre arbeidet med bautasteinen sommeren 1880. Under alle omstendigheter er vi entreprenørfirmaet [[Trygve Brudevold|T. Brudevold]] stor takk skyldig for at det, med overlegg eller vanvare, har tatt vare på dette vårt nasjonalmonument, et av landets første. | ||
Harald Frølichs far, Fritz Heinrich Frølich, reiste også en bauta av nasjonal karakter. I 1864, 50 år etter 1814, fikk han laget en bauta med inskripsjonen "17de mai 1814". Denne sto på en løkke ved Lovisenberg, men ble i 1905 flyttet til [[Frognerseteren]], hvor den fortsatt står. | |||
== Leikvoll == | == Leikvoll == | ||
Gulås, der bautaen antagelig lå, er også kalt Leikvoll. Dette var et yndet utfartssted for folk i Kristiania. Her var det satt opp en musikkpaviljong, og her var det også en danseplatting. Festdeltagerne kom med toget til [[Ljan stasjon]], og gikk i flokk og følge til festplassen. [[Hauketo stasjon]] kom først for 80 år siden, i 1925. Særlig [[Leksikon:Jonsok|St. Hans]] festene her ute kunne være store. I 1910-13 hadde [[arbeiderbevegelsen]] St. Hans fest på Leikvoll. I 1911 var det 3.000 mennesker med på festen. | Gulås, der bautaen antagelig lå, er også kalt Leikvoll. Dette var et yndet utfartssted for folk i Kristiania. Her var det satt opp en musikkpaviljong, og her var det også en danseplatting. Festdeltagerne kom med toget til [[Ljan stasjon]], og gikk i flokk og følge til festplassen. [[Hauketo stasjon]] kom først for 80 år siden, i 1925. Særlig [[Leksikon:Jonsok|St. Hans]] festene her ute kunne være store. I 1910-13 hadde [[arbeiderbevegelsen]] St. Hans fest på Leikvoll. I 1911 var det 3.000 mennesker med på festen. | ||
{{aktuell historie}} | |||
Andersen, Asle og Andersen, Arna: «Kulturvandring langs Ljanselva». I: ''Nordstrand Østre Aker Blad'', 6. mars 1981. | Pedersens kilder har vært: Andersen, Asle og Andersen, Arna: «Kulturvandring langs Ljanselva». I: ''Nordstrand Østre Aker Blad'', 6. mars 1981. | ||
[[Kategori:Minnesmerker]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Bydel Nordstrand]] | [[Kategori:Bydel Nordstrand]] | ||