Beate Røise: Forskjell mellom sideversjoner

2 100 byte lagt til ,  3. aug. 2022
blålenker alle barn og svigerbarn
(→‎Veving: opplysninger fra 1891)
(blålenker alle barn og svigerbarn)
 
(20 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Røyse Beate og Karl nyttårskort beskåret.jpg|Beate og Karl Røise, trulig i stua hjemme. Hun har bibelen i hendene. Bildet er brukt som postkort (1912).}}
{{thumb|Røyse Beate og Karl nyttårskort beskåret.jpg|Beate og Karl Røise, trulig i stua hjemme. Hun har bibelen i hendene. Bildet er brukt som postkort (1912).}}
'''[[Beate Røise|(Johanne) Beate Røise]]''' (født 25. mars 1855 i [[Østre Toten]], død 18. august 1936 samme sted) var småbrukerkone på [[Røyse (Skreien)|Røyse]] i [[Skreien (Østre Toten)|Skreien]], Østre Toten kommune. I likhet med mange andre kvinner i dette området dreiv hun med veving for salg (husflidsveving), og hun var dessuten en del av det sterke misjonsmiljøet i Skreien ([[Fellesmisjonen]]).
'''[[Beate Røise|(Johanne) Beate Røise]]''' (født 25. mars 1855 i [[Østre Toten]], død 18. august 1936 samme sted) bygde sammen med mannen [[Karl Olaussen Røise|Karl]] (1847-1927) opp gardsbruket [[Røyse (Skreien)|Røyse]] i [[Skreien (Østre Toten)|Skreien]], Østre Toten kommune. I likhet med mange andre kvinner i dette området dreiv hun også med veving for salg (husflidsveving), og hun var dessuten en del av det sterke misjonsmiljøet i Skreien ([[Fellesmisjonen]]).


== Bakgrunn og ekteskap ==
== Bakgrunn og ekteskap ==
{{thumb|Røyse 1950.jpg|Bruket Røyse i Skreien. Dette er den gamle Skulerudsætra, som Beate og Karl Røise fikk delt fra farsgarden hennes rundt 1880.|Familiealbum}}
{{thumb|Røyse 1950.jpg|Bruket Røyse i Skreien. Dette er den gamle Skulerudsætra, som Beate og Karl Røise fikk delt fra farsgarden hennes rundt 1880.|Familiealbum}}
Hun vokste opp på garden [[Skulerud (gnr. 208 i Østre Toten)|Skulerud]] i Skreien, som eldstebarnet til [[Jens Andersen Skullerud|Jens Andersen]] og [[Oline Johannesdatter Skullerud]]. I 1876 gifta hun seg med nabogutten, snekkeren [[Karl Olaussen Røise|Karl Olaussen Faraasbrenden]]. Rundt 1880 fikk de kjøpt husmannsplassen Skulerudsætra fra hjemgarden hennes, og der bygde de opp bruket Røyse. Også flere av søsknene rydda nye småbruk på grunn de fikk delt fra Skulerud.
Hun var det første barnet til [[Jens Andersen Skullerud|Jens Andersen]] og [[Oline Johannesdatter Skullerud|Oline Johannesdatter]]. Den 6. mai 1855 ble hun døpt i [[Hoff kirke (Østre Toten)|Hoff kirke]], hovedkirka på Toten, med disse fem fadderne: Farfaren [[Anders Johannessen Skullerud]], fastera [[Andrine Vinsaasen|Andrine Skullerud]], morbroren [[Gustav Johannessen Nygaardsæter]] samt grannene Oline og Karl Rødningsby. Dåpsnavnet Johanne Beate viser at hun ble oppkalt etter både mormora [[Johanne Olsdatter Nygaardsæter|Johanne Nygaardsæter]] og farmora [[Berte Olsdatter Skullerud|Berte Skullerud]].
 
Da Beate ble døpt, bodde familien som [[innerst]]er på garden [[Nygardsætra]] (gnr. 201/3), som Oline kom fra. Litt seinere flytta de til [[Skulerud (gnr. 208 i Østre Toten)|Skulerud]] (gnr. 208/1), som de overtok etter Beates farfar Anders. Farsslekta hadde vært på garden siden 1788, da Anders' foreldre kom dit (se mer omfattende slektsoversikt [[Bruker:Kallrustad/%C3%86tt_og_Anna#Tillegg|her]]).
 
I 1876 gifta Beate seg med nabogutten, snekkeren Karl Olaussen Faraasbrenden. Rundt 1880 fikk de kjøpt husmannsplassen Skulerudsætra fra hjemgarden hennes, og der bygde de opp bruket Røyse. Også flere av søskna rydda nye småbruk på grunn de fikk delt fra Skulerud.


== Veving ==
== Veving ==


I [[Folketellingen 1891|folketellinga fra 1891]] heter det at Beate Røise «sysler med Vævning ved Siden af Husmoderbestillingen». Også i [[Folketellinga 1900|1900-tellinga]] er det oppgitt at hun dreiv med veving, mens i 1910 var to av døtrene hennes (Klara og Nina) sysselsatt med gardinveving. Området Skreien var en del av den såkalte [[Vevegrenda]] på Toten, som hadde lange tradisjoner for denne typen kvinnelig husflid.
I [[Folketellingen 1891|folketellinga fra 1891]] heter det at Beate Røise «sysler med Vævning ved Siden af Husmoderbestillingen». Også i [[Folketellinga 1900|1900-tellinga]] er det oppgitt at hun dreiv med veving, mens i 1910 var to av døtrene hennes (Klara og Nina) sysselsatt med gardinveving. Området Skreien var en del av den såkalte [[Vevegrenda]] på Toten, som hadde lange tradisjoner for denne typen kvinnelig husflid.
I [[folketellinga 1920]] opplyser hun sjøl at hun var «husmor» og fortsatt «Arbeidsdyktig». I 1920 var Beate Røise 65 år gammal.


== Barn ==
== Barn ==
Linje 14: Linje 20:
Karl og Beate Røise fikk ni barn:
Karl og Beate Røise fikk ni barn:
{{thumb|Grav Hoff Røise2.JPG|Gravminnet til Røise-familien på [[Hoff kirke]]gard.|[[Bruker:Inger-Marit|Inger-Marit Østby]]|2015}}
{{thumb|Grav Hoff Røise2.JPG|Gravminnet til Røise-familien på [[Hoff kirke]]gard.|[[Bruker:Inger-Marit|Inger-Marit Østby]]|2015}}
*Othilie (1876-1956), gift med landhandler og småbruker [[Helmer Holmstad]], bosatt på småbruket [[Grytenga (Østre Toten)|Grytenga]].
*[[Otilie Holmstad|Otilie]] (''Tilla'', 1876–1956), gift med landhandler og småbruker [[Helmer Holmstad]], bosatt på bruket [[Grytenga (Østre Toten)|Grytenga]].
*Jakob (1878-1965), gift med Pernille Nilsen Rødningsby, småbruker i Myrvoll i Skreien.
*[[Ole Jakob Røise (1878–1965)|Jakob]] (1878–1965), gift med [[Pernille Røise (1881–1963)|Pernille Nilsen Rødningsby]], småbruker i Myrvoll i Skreien.
*[[Amalie Pedersen|Amalie]] (1880-1963), kafevertinne og seinere husmor, gift med urmaker [[Arne Pedersen]] og bosatt på [[Lena]].
*[[Amalie Pedersen|Amalie]] (1880–1963), kafevertinne og seinere husmor, gift med urmaker [[Arne Pedersen]] og bosatt på [[Lena]].
*Inga (1882-1960), gift med fabrikkeier [[Johan Solhaug|Johan (Grytengen) Solhaug]] fra Skreien (bror av Helmer Holmstad).
*[[Inga Solhaug (1882–1960)|Inga]] (1882–1960), tvilling med Klara, gift med fabrikkeier [[Johan Solhaug|Johan (Grytengen) Solhaug]] fra Skreien (bror av Helmer Holmstad).
*Klara (1883-1947), gift med Ole Albert Rødningsby (søster av Pernille Rødningsby), bosatt i Norddal i Skreien.
*[[Klara Rødningsby (1882–1947)|Klara]] (1882–1947), tvilling med Inga, gift med [[Ole Rødningsby (1885–1970)|Ole Albert Rødningsby]] (bror av Pernille Rødningsby), bosatt i Norddal i Skreien.
*[[Helge Røise|Helge]] (1885-1972), gardbruker på [[Dorslo]] ved [[Hoff kirke]], gift med Anne Rudi.
*[[Helge Røise|Helge]] (1885–1972), gardbruker på Dorslo ved [[Hoff kirke]], gift med [[Anne Røise (1888–1983)|Anne Rudi]].
*Olga (1887-1970), gift med fabrikkeier og kjøpmann [[Thorvald Lindstad]] fra Skreien. De bosatte seg på Lena.
*[[Olga Lindstad (1887–1970)|Olga]] (1887–1970), gift med fabrikkeier og kjøpmann [[Thorvald Lindstad]] fra Skreien. De bosatte seg på Lena.
*Anna (1889-1979), arbeidde rundt 1910 som oppvarterske på kafeen til søstera Amalie på Kapp, seinere gift med Maurits Aarum, Skreien.
*[[Anna Aarum (1889–1979)|Anna]] (1889–1979), arbeidde rundt 1910 som oppvarterske på kafeen til søstera Amalie på Kapp, seinere gift med gardbruker [[Maurits Aarum (1889–1982)|Maurits Aarum]], Lensbygda.
*Nina (1891-1973), gift med Oskar Slåttum fra Lappland i [[Lensbygda]], de overtok Røyse.
*[[Nina Slåttum|Nina]] (1891–1973), gift med [[Oskar Slåttum]] fra [[Lensbygda]], de overtok Røyse.


Sju av de ni ungene fant ektefeller i det nærmeste nabolaget i Skreien/Lensbygda, og blant disse var det sågar to søskenpar (Holmstad/Solhaug fra Grytenga og Ole Albert og Pernille Rødningsby). Seks av barna som ble gift med naboer, etablerte seg også i Skreien.
Sju av de ni ungene fant ektefeller i det nærmeste nabolaget i Skreien/Lensbygda, og blant disse var det sågar to søskenpar (Holmstad/Solhaug fra Grytenga og Ole Albert og Pernille Rødningsby). Seks av barna som ble gift med naboer, etablerte seg også i Skreien.
Linje 30: Linje 36:
== Kilder og litteratur ==  
== Kilder og litteratur ==  


*{{Digitalarkivet|pd00000003088812|Johanne Beate|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1848-1856 (dåpsbarn)}}
*{{Digitalarkivet|pv00000000498606|Johanne Beate Jensdr. Skullerud|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877 (brur)}}
*{{folketelling|pf01038068009463|Beathe Jensdatter|1865|Østre Toten prestegjeld}}
*{{folketelling|pf01038068009463|Beathe Jensdatter|1865|Østre Toten prestegjeld}}
*{{folketelling|pf01052098008342|Johanne Beate Jensdatter|1875|Østre Toten prestegjeld}}
*{{folketelling|pf01052098008342|Johanne Beate Jensdatter|1875|Østre Toten prestegjeld}}
Linje 35: Linje 43:
*{{folketelling|pf01037091004734|Johanne Røise|1900|Østre Toten herred}}
*{{folketelling|pf01037091004734|Johanne Røise|1900|Østre Toten herred}}
*{{folketelling|pf01036441002544|Johanne Beate Røise|1910|Østre Toten herred}}
*{{folketelling|pf01036441002544|Johanne Beate Røise|1910|Østre Toten herred}}
*{{Digitalarkivet|pv00000000498606|Johanne Beate Jensdr. Skullerud|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877 (brud)}}
*{{folketelling|fs10771818425213|Beate Røise|1920|Østre Toten herred (skanna versjon)}}


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==


* {{hbr1-1|pf01036441002544|Johanne Beate Røise}}.
* {{hbr1-1|pf01036441002544|Johanne Beate Røise}}.
== Anekdote ==
Berit Sollien har fortalt denne historien om Karl og Beate Røise, som var oldeforeldrene hennes:
«Da Beate Røise i 1882 fikk tvillinger, var det trange tider og ikke umiddelbart jublende glede over at det kom to nye munner å mette. «Å, nemmen Kal, vi som itte ei grautmjøl, « sa a Beate. «Høh, dom skar vel itte ha graut enda,» svara han Kal. Denne historia har gått i generasjoner for at vi skal lære å ikke ta bekymringene på forskudd.»


{{DEFAULTSORT:RØISE; BEATE}}
{{DEFAULTSORT:RØISE; BEATE}}
Linje 51: Linje 65:
[[Kategori:Dødsfall i 1936]]
[[Kategori:Dødsfall i 1936]]
{{Kvinner i lokalhistoria}}
{{Kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer