Beate Røise

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Beate og Karl Røise, trulig i stua hjemme. Hun har bibelen i hendene. Bildet er brukt som postkort (1912).

(Johanne) Beate Røise (født 25. mars 1855 i Østre Toten, død 18. august 1936 samme sted) bygde sammen med mannen Karl (1847-1927) opp gardsbruket Røyse i Skreien, Østre Toten kommune. I likhet med mange andre kvinner i dette området dreiv hun også med veving for salg (husflidsveving), og hun var dessuten en del av det sterke misjonsmiljøet i Skreien (Fellesmisjonen).

Bakgrunn og ekteskap

Bruket Røyse i Skreien. Dette er den gamle Skulerudsætra, som Beate og Karl Røise fikk delt fra farsgarden hennes rundt 1880.
Foto: Familiealbum

Hun var det første barnet til Jens Andersen og Oline Johannesdatter. Den 6. mai 1855 ble hun døpt i Hoff kirke, hovedkirka på Toten, med disse fem fadderne: Farfaren Anders Johannessen Skullerud, fastera Andrine Skullerud, morbroren Gustav Johannessen Nygaardsæter samt grannene Oline og Karl Rødningsby. Dåpsnavnet Johanne Beate viser at hun ble oppkalt etter både mormora Johanne Nygaardsæter og farmora Berte Skullerud.

Da Beate ble døpt, bodde familien som innerster på garden Nygardsætra (gnr. 201/3), som Oline kom fra. Litt seinere flytta de til Skulerud (gnr. 208/1), som de overtok etter Beates farfar Anders. Farsslekta hadde vært på garden siden 1788, da Anders' foreldre kom dit (se mer omfattende slektsoversikt her).

I 1876 gifta Beate seg med nabogutten, snekkeren Karl Olaussen Faraasbrenden. Rundt 1880 fikk de kjøpt husmannsplassen Skulerudsætra fra hjemgarden hennes, og der bygde de opp bruket Røyse. Også flere av søskna rydda nye småbruk på grunn de fikk delt fra Skulerud.

Veving

I folketellinga fra 1891 heter det at Beate Røise «sysler med Vævning ved Siden af Husmoderbestillingen». Også i 1900-tellinga er det oppgitt at hun dreiv med veving, mens i 1910 var to av døtrene hennes (Klara og Nina) sysselsatt med gardinveving. Området Skreien var en del av den såkalte Vevegrenda på Toten, som hadde lange tradisjoner for denne typen kvinnelig husflid.

I folketellinga 1920 opplyser hun sjøl at hun var «husmor» og fortsatt «Arbeidsdyktig». I 1920 var Beate Røise 65 år gammal.

Barn

De ni barna på Røyse, samla i begravelse?
Foto: Familiealbum

Karl og Beate Røise fikk ni barn:

Gravminnet til Røise-familien på Hoff kirkegard.
Foto: Inger-Marit Østby (2015).

Sju av de ni ungene fant ektefeller i det nærmeste nabolaget i Skreien/Lensbygda, og blant disse var det sågar to søskenpar (Holmstad/Solhaug fra Grytenga og Ole Albert og Pernille Rødningsby). Seks av barna som ble gift med naboer, etablerte seg også i Skreien.

Ungene på Røyse vokste imidlertid opp i ei tid med gryende urbanisering på Toten, så Amalie (g. Pedersen) og Olga (g. Lindstad) ble en del av den nye «middelklassen» i stasjonsbyen Lena. Også Inga og Johan Solhaug må sies å ha tilhørt middelklassen gjennom den ganske store trevarefabrikken som Johan dreiv i Skreien (Skreia).

Kilder og litteratur

Eksterne lenker

Anekdote

Berit Sollien har fortalt denne historien om Karl og Beate Røise, som var oldeforeldrene hennes:

«Da Beate Røise i 1882 fikk tvillinger, var det trange tider og ikke umiddelbart jublende glede over at det kom to nye munner å mette. «Å, nemmen Kal, vi som itte ei grautmjøl, « sa a Beate. «Høh, dom skar vel itte ha graut enda,» svara han Kal. Denne historia har gått i generasjoner for at vi skal lære å ikke ta bekymringene på forskudd.»