Bedriftsidrett: Forskjell mellom sideversjoner

illustrasjon
(illustrasjon)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Stålkamerater.jpg|Stålkameratene [[Reobert Eliassen]], Mikal Hanssen og [[Emil Øverland]] stilte med egenproduserte nummerskilt på [[KMV]]s verkstedskirenn ca. 1952.|Ukjent}}
'''[[Bedriftsidrett]]''', det vil si organisert idrettsaktivitet med en bedrift eller annen type virksomhet som ramme, oppsto som konsept tidlig på 1900-tallet. Det kom trolig først som et sjølorganisert velferdstiltak. I en del bedrifter fikk man støtte fra eieren, dels fordi en del bedriftseiere ønska å være den milde patron overfor sine ansatte, og dels fordi man så at idrettsaktivitet kunne bidra til bedre helse i arbeidsstokken. Utover i 1920-åra ble bedriftsidretten politisert gjennom fagbevegelsen, og særlig etter opprettelsen av [[Arbeidernes Idrettsforbund]] i 1924 ble det arbeida aktivt for å få lag på så mange bedrifter som mulig. Etter [[andre verdenskrig|krigen]], da den organiserte idretten i Norge ble samla i [[Norges Idrettsforbund]], oppsto det en mer organisert bedriftsidrett. I 2019 er [[Norges Bedriftsidrettsforbund]] det tredje største særforbundet under Norges Idrettsforbund, med over 300 000 medlemmer fordelt på rundt 4200 bedriftsidrettslag. Det organiseres turneringer i over førti idrettstgrener, og forbundet står også bak kampanjer som «Sykle til jobben-aksjonen».
'''[[Bedriftsidrett]]''', det vil si organisert idrettsaktivitet med en bedrift eller annen type virksomhet som ramme, oppsto som konsept tidlig på 1900-tallet. Det kom trolig først som et sjølorganisert velferdstiltak. I en del bedrifter fikk man støtte fra eieren, dels fordi en del bedriftseiere ønska å være den milde patron overfor sine ansatte, og dels fordi man så at idrettsaktivitet kunne bidra til bedre helse i arbeidsstokken. Utover i 1920-åra ble bedriftsidretten politisert gjennom fagbevegelsen, og særlig etter opprettelsen av [[Arbeidernes Idrettsforbund]] i 1924 ble det arbeida aktivt for å få lag på så mange bedrifter som mulig. Etter [[andre verdenskrig|krigen]], da den organiserte idretten i Norge ble samla i [[Norges Idrettsforbund]], oppsto det en mer organisert bedriftsidrett. I 2019 er [[Norges Bedriftsidrettsforbund]] det tredje største særforbundet under Norges Idrettsforbund, med over 300 000 medlemmer fordelt på rundt 4200 bedriftsidrettslag. Det organiseres turneringer i over førti idrettstgrener, og forbundet står også bak kampanjer som «Sykle til jobben-aksjonen».


Linje 5: Linje 6:
Helt mot slutten av 1800-tallet arrangerte [[Akers Mek. Verksted]] skøyteløp for de ansatte på isen i [[Pipervika]] i [[Oslo|Kristiania]]. Dette var mer som en idrettsdag å regne enn organisert bedriftsidrett. Men i 1908 kom det forslag om at [[Mekanikernes forening]] skulle opprette en turn- og idrettsforening for organiserte arbeidere. Det førte til opprettelsen av [[Fagforeningens Idrettsforening]] i 1909. Dette var heller ikke egentlig et bedriftsidrettslag, men et fagforeningslag som kunne samle fagorganiserte fra flere bedrifter.  
Helt mot slutten av 1800-tallet arrangerte [[Akers Mek. Verksted]] skøyteløp for de ansatte på isen i [[Pipervika]] i [[Oslo|Kristiania]]. Dette var mer som en idrettsdag å regne enn organisert bedriftsidrett. Men i 1908 kom det forslag om at [[Mekanikernes forening]] skulle opprette en turn- og idrettsforening for organiserte arbeidere. Det førte til opprettelsen av [[Fagforeningens Idrettsforening]] i 1909. Dette var heller ikke egentlig et bedriftsidrettslag, men et fagforeningslag som kunne samle fagorganiserte fra flere bedrifter.  


Et av de første spor vi finner utafor hovedstaden er et skirenn for ansatte på [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i 1913, og dette «Verkstedskirennet» ble arrangert i mange år – og må sies å være kimen til [[Bedriftsidrettslaget MEKANO]] på KMV. Selv om laget ikke var det første i Norge, drev arbeiderne på verftet helt klart med pionervirksomhet.
Et av de første spor vi finner utafor hovedstaden er et skirenn for ansatte på [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i [[Harstad]] i 1913, og dette «Verkstedskirennet» ble arrangert i mange år – og må sies å være kimen til [[Bedriftsidrettslaget MEKANO]] på KMV. Selv om laget ikke var det første i Norge, drev arbeiderne på verftet helt klart med pionervirksomhet.


I 1920-åra dukker det opp en rekke omtaler av bedriftsidrett i aviser, og spesielt i arbeiderpressa. Det er vanskelig å spore opprettelsen av enkeltlag. Vi vet at det i 1919 og 1920 ble oppretta en rekke lag særlig i området rundt [[Oslofjorden]] og i [[Trøndelag]]. Et eksempel vi kjenner fra denne tidlige perioden er [[Jordans arbeideres sportsklubb]] (JAS) som ble oppretta på [[A.S.W. Jordans børste & penselfabrikk]] i 1921, og som lenge var et av de ledende laga i byen.<ref>Dahl 1962: 31.</ref>
I 1920-åra dukker det opp en rekke omtaler av bedriftsidrett i aviser, og spesielt i arbeiderpressa. Det er vanskelig å spore opprettelsen av enkeltlag. Vi vet at det i 1919 og 1920 ble oppretta en rekke lag særlig i området rundt [[Oslofjorden]] og i [[Trøndelag]]. Et eksempel vi kjenner fra denne tidlige perioden er [[Jordans arbeideres sportsklubb]] (JAS) som ble oppretta på [[A.S.W. Jordans børste & penselfabrikk]] i 1921, og som lenge var et av de ledende laga i byen.<ref>Dahl 1962: 31.</ref>
Linje 37: Linje 38:
* ''Bedriftsidrett : oppslagsverket om og for bedriftsidretten''. Utg. Norges bedriftsidrettsforbund. 1988. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016031548009}}.
* ''Bedriftsidrett : oppslagsverket om og for bedriftsidretten''. Utg. Norges bedriftsidrettsforbund. 1988. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016031548009}}.
* Dahl, Reidar: ''A.S W. Jordan børste & penselfabrik i årene 1937-1962''. Utg. Jordan. 1962. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017020748576}}.
* Dahl, Reidar: ''A.S W. Jordan børste & penselfabrik i årene 1937-1962''. Utg. Jordan. 1962. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017020748576}}.
' Fredriksen, Rune: ''Bedriftsidretten i Norge : Historikk, organisasjon, regler''. Oslo. 2000. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012080208287}}.
* Fredriksen, Rune: ''Bedriftsidretten i Norge : Historikk, organisasjon, regler''. Oslo. 2000. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012080208287}}.
 
[[kategori:Idrett og fritid]]
[[kategori:Idrett og fritid]]
[[Kategori:Bedriftsidrettslag|  ]]
[[Kategori:Bedriftsidrettslag|  ]]
{{bm}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer